Selv om dette ikke var prøvd noe særlig i Norge tidligere, tente vi på idéen og kastet oss ut i det. Å være åpen for nye konsept og idéer er helt i vår ånd. Med bistand fra vår konsulent i Relishing Digital i UK og fra Semway, som driver digital markedsføring her i Norge, satte vi i gang med planlegging og rekruttering.
300 000 skritt i november lanseres
Idéklekkingen og utviklingen av konseptet gikk fort og challengen 300 000 skritt i november ble lansert. I løpet av oktober rekrutterte vi 2000 medlemmer til challenge-gruppa på Facebook. 1300 ønsket seg den fine dråpen-lua og fikk den gratis hjem i postkassa, behørig dokumentert via bilder og takk på Facebook. Ca 700 av medlemmene i Facebook-gruppa startet også en innsamlingsaksjon for Dråpen i Havet.
Totalt ble det samlet inn fantastiske kr 700 000 i løpet av perioden challengen pågikk. Aksjonen krevde masse arbeid internt i organisasjonen, men vi er superfornøyde med innsatsen til deltakerne og, ikke minst, resultatet. Deler av midlene skal gå til å opprette et nytt samlingssted for mennesker på flukt i Athen-området og styrking av våre aktiviteter i flyktningleirene i Bosnia Herzegovina.
Stor effekt utover det pengemessige
Aksjonen på Facebook nådde ut til mange og ble en glimrende markedsføring av Dråpen i Havet. Tiltaket skapte stor entusiasme blant deltakerne som gjennom hele november delte nydelige naturbilder fra hele landet, samt heiet hverandre fram. Ulike fysiske ståsteder for deltakerne krevde tidvis kreative måter og/eller det lille ekstra av skjerpings for å komme i gang og starte prosessen mot målet.
Bjørn Ingar, Liv og Johnny har fortalt oss hva 300 000 i skritt i november betydde for dem.
Les, bli glad, bli inspirert.
Fra dypet av sofaen til 14 000 skritt om dagen – Johnnys historie
–Jeg er oppvokst under ei sky av blå røyk, ler Johnny Solberg Jørgensen, 50 år og bosatt på Karmøy. Moren og faren min var storrøykere, selv fyrte jeg opp som femtenåring. Begge foreldrene døde av lungekreft og kols, svigermoren døde av lungekreft i vinter. Triste opplevelser på nært hold; likevel stoppet det ikke Johnny fra å røyke. Først da kona ga ham marsjordre til legen, (Johnny er nygift med barndomskjæresten), skjønte han hva klokka var.
Etter spirotest, fulgte hasteundersøkelse, overlegen var klar –du har kols, hva kan få deg til å slutte å røyke? –En kar i hvit frakk, svarte jeg og kastet tobakkspakken i søpla på veg ut av sykehuset.
Etter at Johnny hadde søkt på treningsutstyr, dukket 300 000 skritt i november og Dråpen i Havet opp i feeden på Facebook. Etter ja fra veterinæren til at chihuahuaen Tedd var en egnet treningskamerat, ble det innkjøp av boblevest og regnutstyr til den firbente, skikkelig sportssko til den tobente og lysløypa Lialund, som ligger like ved familien hus, ble tatt i bruk. Intervalltrening, den startet på 2-300 skritt om dagen, seig vilje og ei applauderende kone, har gjort Johnny til hva han kaller et nytt menneske; evig takknemlig over tilfeldighetenes spill, og, ikke minst, Dråpen i Havets kampanje. Psyken og formen er knall og stadig oppadgående og fjorten kilo er borte.
–Jeg er ikke en slik fyr som liker å tøffe meg og søke self attention på Facebook. Men, da Dråpen i Havet tok kontakt og ønsket å fortelle historien min, stilte jeg selvfølgelig opp. Det skylder jeg dere, konkluderer Johnny, som gjerne feirer tingenes tilstand med en cognac eller en kald pils i ny og ned.
Alle kan delta om man konkurrerer mot seg sjøl – Bjørn Ingars historie
Bjørn Ingar er en fighter som ser muligheter der de fleste gir opp. Da han gjennom mor Liv hørte om 300 000 skritt i november, ville han så klart delta. Celebral parese, autisme, manglende evne til å gå mer enn få skritt, samt nedsatte funksjoner i hele kroppen, stoppet ikke ham. -Alle kan delta hvis man gjør det med seg sjøl, mener Bjørn Ingar. Slik ble det. Med moren som treningskamerat, har han trillet med sin elektriske rullestol Piraten, han har gått med rullator ute og inne, svømt og danset. Enten ved å stå på føttene til Liv og bevege seg sammen med henne, eller støtte seg inntil veggen.
– Det er ikke alle som er så heldige som meg, sier Bjørn Ingar
Han er svært stolt over diplomet og lua han har fått fra Dråpen i Havet, det er bare ett skår i gleden, -at han ikke har samlet inn penger. Inspirert av årets aksjon, håper han på en ny anledning, da skal han og moren opprette loddbok; hun har fått beskjed om å strikke premier, mens Bjørn Ingar planlegger å fikse noe på skolen, han går på linje naturbruk på Tau videregående. -Folk liker jo å vinne, sier han. Bjørn Ingar har utvilsomt vunnet over seg selv; -nå er det han som får meg ut, sier mor Liv.