Last ned og les Dråpen i Havets årsrapport 2018 her.
Ved utgangen av 2018 var det registrert 72.000 mennesker på flukt i Hellas. Ca. 16.000 befant seg på øyene, i leirer som av etablerte organisasjoner ble omtalt som noen av de verste i verden. Noe av det vanskeligste, i følge mennesker som lever under slike forhold, er usikkerheten og ventetiden. Mange har fått time til sitt første asylin-tervju i januar 2023. Dermed er livet satt på vent i fire år, for inntil asyl er innvilget er det vanskelig å etablere seg i et nytt land. Mange blir nødt til å bli boende i leirer. Barn som har vært på flukt hele livet fortsetter å leve under uverdige forhold, selv etter å ha kommet seg til Europa.
Dråpen i Havet har gjennomført sitt tredje fulle år som hjelpeorganisasjon. I 2018 hadde vi stor oppmerksomhet på å forbedre kompetansen til våre feltarbeidere. Spesielt har våre koordinatorer fått flere verktøy for å takle en krevende arbeidshverdag. Det er skjedd via blant annet Drop Academy, et opplæringsprogram som arrangeres jevnlig. Det gleder oss stort å se at svært mange ønsker å forlenge sine opphold med Dråpen i Havet, samt at mange velger å komme tilbake, gang på gang. Dette sier mye om hvor meningsfylt og nødvendig de ser at arbei-det er.
At det frivillige arbeidet i leirene er nødvendig, er utvilsomt. Flere store, etablerte organisasjoner forlot Hellas i 2018, nå er det i stor grad mindre organisasjoner som Dråpen i Havet som er tilstede og forvalter et stort ansvar. Vi har som en forutsetning at alle prosjektene vi igangsetter skal være basert på behov og ønsker fra de som lever i leirene. I tillegg skal innsatsen vår være bærekraftig og ikke avhengig av enkeltpersoner eller spesialkompetanse.
Vi ser det enorme behovet for undervisning og opplæring, det å få noe ut av vente-tiden for de som bor i leirene. Derfor er både språkundervisning og håndarbeids-aktiviteter veldig populære tiltak og noe vi tilbyr alle steder vi jobber. I tillegg skjer vår distribusjon av klær gjennom DropShop, der verdighet og valgfrihet er i fokus.
Trude Jacobsen