Erna, hører du ropene? Evakuer Moria nå!

I Moria flyktningleir sprer frykten for koronaviruset seg, samtidig som forholdene blir stadig verre. Vi får daglige desperate meldinger fra de som vanskelige kan følge rådene gitt av verdens helsemyndigheter. Det er tid for å vise solidaritet med de aller mest sårbare.

klær til tørk på klessnorer i en teltleir
Foto: Knut Bry

Først publisert i Agenda magasin 01.04.2020

Dråpen i Havet har vært til stede på Lesvos siden 2015, der vi, frem til nå nylig, har vært den eneste norske organisasjonen som arbeider inne i flyktningleiren Moria. På nært hold har vi fulgt utviklingen, vært vitne til en leir som ble stadig mer overfylt og sett hvilke konsekvenser det har hatt for beboere av leiren.

Her har det over lang tid vært mangel på vann og de sanitære forholdene har vært mer enn kritikkverdige. Toaletter bygget for en befolkning på 2 800 kan vanskelig imøtekomme behovene til over 20 000 mennesker.

Folk bor oppå hverandre. Noen sammen med egne familiemedlemmer, andre med folk de har møtt på sin vei eller totalt fremmede. Å skaffe mat betyr å stå timevis i kø, hver dag, tett i tett. Det sier seg selv at rådene om god håndhygiene, avstand og isolering vanskelig lar seg gjennomføre. Det er rett og slett helt umulig.

Så langt er det meldt om 6 smittede på øya blant lokalbefolkningen, der en eldre kvinne døde av Covid-19 for noen få dager siden. Selv om greske myndigheter har iverksatt flere tiltak for å begrense spredning av smitte, spør vi, med bakgrunn i hva som skjer i resten av verden, hvor lenge kan dette vare?

Vi vet er at smitten sprer seg som ild i tørt gress. Moria og andre flyktningleirer står i stor fare for å være det tørreste stedet av alle.

Det kan være vanskelig å forestille seg hva det vil si å leve i en lukket flyktningleir, uten muligheter til å komme seg videre. Du har kanskje sett bildene, Erna, men bilder kan vanskelig beskrive den totale virkeligheten.

I løpet av den tiden vi var har vært til stede på Lesvos, har vi gjennom våre ulike aktiviteter både i og utenfor leiren kommet tett på og vært vitne til en menneskelig desperasjon og elendighet som vanskelig lar seg beskrive.

Vi har møtt stadig mer apatiske små barn, barn som driver med selvskading og vi har vært vitne til selvmordsforsøk der noen også har lyktes. Senest for et par dager siden. Vi har vært vitne til mange branner, flere av de har krevd menneskeliv og mange har mistet alle sine eiendeler. Vi har vært vitne til barn som kommer til klinikken med alvorlige brannskader. Bålene som bidrar til å holde mennesker varme, kan ikke barnesikres.

Vi har vært vitne til 4-åringer som bor alene i leiren, utagere så voldsomt at hjelpearbeidere må evakuere. Vi har møtt enslige kvinner, gravide etter voldtekt, som lever i konstant frykt og regelrett sloss om å få et par sko som passer, under en distribusjon så uverdig som den kan få blitt.

Vi har fått førstehåndskunnskap om mennesker som avtaler med menneskesmuglere om å selge en nyre som betaling for å smugles ut av Hellas. Vi har opplevd at hundrevis av barn bare blir borte. Ingen etterlyser de, eller bryr seg om hvor de har tatt veien.

At dette skjer i Europas forgård er vel dokumentert, men hvorfor tar det tatt så utrolig lang tid før noen agerer, Erna? Og du må ikke tro at flyktningkrisen er over. Fortsatt strømmer det båtflyktninger til de greske øyene. Så langt i år har over 9 500 mennesker på flukt kommet til Hellas. Det er mer enn 3 ganger så mange som Norge har sagt at de kan ta imot på et helt år. Hvor er dugnadsånden, Erna?

Du vet at før koronaen kom til Europa, var det flere land som åpnet opp for at noe måtte gjøres. Både Frankrike, Luxemburg, Finland og ulike delstater i Tyskland kom på banen. De ville ta imot enslige mindreårige og barnefamilier. Det må jo ha vært som en gavepakke for deg og Regjeringen, Erna, som hele tiden har ventet på en felleseuropeisk løsning?

Vi kan ikke vente på at absolutt alle land i Europa skal være med på dugnaden. Noen ganger må noen gå foran som gode eksempler. Det kunne ha vært oss, Erna. Norge, tidligere omtalt som humanitær stormakt, kunne ha gått foran sammen med de allerede nevnte landene.

SV var det første politiske partiet som oppfordrer norske myndigheter til å gjøre det samme, og de ble senere etterfulgt av Rødt og MDG. Flere kommuner som Oslo, Trondheim og Stavanger åpnet også opp for å ta imot flere flyktninger.

Men fra regjeringen og deg, Erna, har det vært tyst. Dere har ikke villet møte et åpent krav om å hente ut barn og enslige mindreårige, men heller gjemt dere bak tallene Norge har bidratt med i form av penger og eksperthjelp. I begynnelsen av mars, etter at Tyrkia åpnet grensen mot Hellas, innrømmet Justisminister Mæland følgende:

– Vi har fått en forespørsel om å ta imot flyktninger fra Hellas før, men vi svarte nei. Relokalisering av flyktninger er ikke et svar på den situasjonen vi er oppe i nå.

Monica Mæland, Justisminister

Norges svar ble heller å sende et antall madrasser, senger og telt for å avhjelpe situasjonen. I ettertidens lys, Erna, synes vi svaret til Mæland er vanskelig å forholde seg til. Norge burde ha grepet sjansen da det var mulig. På de få ukene som har gått, har situasjonen gått fra vondt til mye verre, Erna. Senger, madrasser og telt hjelper ingen i et overbefolket område når koronaen nå banker på døren.

Vi vet at europeiske land som tidligere har sagt ja, nå innrømmer at situasjonen er vanskelig. Samtidig vil EU-kommisjonen fortløpende vurderer hva som er mulig å få til akkurat nå.

Med bakgrunn i stengte grenser og streng bevegelseskontroll, har vi forståelse for at det kan være fysisk vanskelig å hente personer fra Moria til Norge i dag, men det burde ikke være vanskeligere enn å hente sesongarbeidere til landbruket, som din regjeringen har bestemt at det skal åpnes opp for.

Noe vi virkelig ser blomstre i disse dager, er kreativitet og nye løsninger. Hvorfor ikke slå to fluer i ett smekk? Kan man tenke muligheten at mange av menneskene på flukt i leirene i Hellas også kan være de arbeiderne i jordbruket som vi nå så sårt trenger? Mange har bakgrunn og erfaring fra jordbruk og er vant til hardt arbeid.

Og hva med helsepersonell som hele Europa mangler i disse tider. Hva med å benytte noe av den helsefaglige kompetansen som råtner bort i gjørme og søppel i Moria og de andre leirene i Hellas? Der finnes det leger, sykepleiere, farmasøyter, og vi lar de gå til grunne, nå når de trengs som mest.

Hva om regjeringen gir oppgaven til reiselivsbransjen som har tomme cruiseskip og hoteller som kan benyttes til å hjelpe mennesker på flukt, med statens hjelp? Dette kan forhindre permitteringer og konkurser i en utsatt bransje. Er ikke det en ide det er vel verdt å gå videre med?

Vi kan love deg Erna, humanitære organisasjoner er villige til å bidra. Frivilligheten og ønsket om å hjelpe de som trenger det mest, har vist seg å være en del av den norske dugnadsånden også i tider der hverdagen har blitt snudd på hodet.

Når alt kommer til alt, er det din og regjeringens vilje det står på.

Evakuer Moria nå – i morgen kan det være for sent!