Fordrevne kvinner og jenter står overfor en rekke kjønnsbestemte utfordringer i flyktningleirer. I tillegg til økt risiko for seksuell vold, sikkerhetsutfordringer og menstruasjonsrelaterte problemer, finnes det spesifikke vanskeligheter i leiren som hovedsakelig rammer kvinner og jenter. Mange av disse kvinnene tvinges til å søke asyl i håp om et bedre liv med mer frihet og uavhengighet. Likevel møter kvinner i flyktningleirer systemiske barrierer som undergraver deres autonomi og truer deres rettigheter – for eksempel mangel på kvinnelige tolker ved offisielle avtaler, utfordringer med barnepass og husholdningsoppgaver som klesvask.
La oss kort vurdere de kjønnsrelaterte årsakene som har ført noen kvinner til å søke asyl. Mange av kvinnene og jentene som bor i flyktningleiren på Lesvos kommer fra Afghanistan, som har vært under Talibans styre siden de amerikanske troppene trakk seg ut i august 2021. Siden da har Taliban pålagt strenge restriksjoner på kvinners rettigheter, og reversert enhver liberal eller demokratisk fremgang fra det siste tiåret. I mars 2022 ble jenter forbudt fra å gå på ungdomsskolen, og senere samme år ble de utestengt fra universiteter. Kvinner må dekke seg fra topp til tå i offentligheten, ha en mannlig verge når de reiser, og mange er nektet å jobbe i offentlige roller – en del av et større, systematisk forsøk på å kontrollere kvinners liv og frata dem deres rettigheter. Faktisk er kvinners stemmer forbudt under Talibans styre – de kan ikke synge eller lese høyt, selv ikke i sine egne hjem.
Videre har 99,2 % av somaliske kvinner og jenter mellom 15 og 49 år gjennomgått kjønnslemlestelse (FGM), kun 23 % av kvinnene har betalte jobber, og bare 25 % av jentene går på barneskole (Concern, 2023). Til tross for vedtakelsen av en lov mot seksuelle overgrep i 2018, sliter Somalia med å beskytte kvinner og jenter tilstrekkelig. Verken lovverket eller myndighetenes politikk gir god nok beskyttelse mot kjønnsbasert vold (GBV) og diskriminering. Ifølge UNFPA skjer 45 % av alle kjønnsbaserte voldshendelser i Somalia innenfor kvinnens eget hjem.
For kvinnene som har flyktet fra disse og mange andre land, er håpet om et tryggere, mer rettferdig og verdig liv en drivkraft. Et liv der de har rett til utdanning, arbeid og frihet. Men for mange forblir dette håpet uoppnåelig mens de venter på asylsøknaden sin på en gresk øy.
En av de viktigste, men ofte oversette utfordringene for kvinner i flyktningleirer er mangelen på kvinnelige tolker ved offisielle møter. For noen asylsøkende kvinner kan det være vanskelig å avsløre sensitiv informasjon om deres opplevelser – for eksempel kjønnsbasert vold, kjønnslemlestelse eller voldtekt – når tolken er en mann. Dette kan føre til at kvinner holder tilbake viktig informasjon som er avgjørende for deres asylsøknad, eller at de blir tvunget til å gjenfortelle traumatiske opplevelser til mannlige tolker eller intervjuere. Riktig informasjon ved disse møtene er ofte kritisk for asylsøknaden – uten fullstendig åpenhet risikerer asylsøkere å få avslag, måtte anke, og dermed bli værende i leiren lenger. Å rekruttere og trene kvinnelige tolker er derfor ikke bare viktig for kvinners asylsøknader, men også for deres psykiske og emosjonelle velvære under denne vanskelige prosessen.
Kvinner i leiren sliter med å arbeide som tolker av strukturelle årsaker, inkludert ansvar for barn og husholdningsarbeid (matlaging, rengjøring, klesvask osv.). For å øke antallet kvinnelige tolker må det derfor etableres flere støttetiltak og empowerment-programmer for kvinner i leiren, slik at de får muligheten til å arbeide. For eksempel har vi i Dråpen i Havet utviklet et fellesskap- og kapasitetsbygging program for å gi frivillige en følelse av tilhørighet i leiren. For kvinner som har blitt tvunget til å flykte fra hjemlandet sitt, ønsker vi å skape et trygt rom hvor de kan ta eierskap, utvikle arbeidserfaring og forbedre sin sosiale og kulturelle integrasjon. Forskning viser at fellesskapsengasjement og medbestemmelse er essensielt for å lykkes med humanitære programmer. Dråpen i Havet er avhengig av frivillige fra leir for å tilby språklig støtte gjennom tolking og oversettelse.
Maryam*, en av de nyeste kvinnelige frivillige fra Somalia, påpeker at ansvaret for barn og den fysiske belastningen av arbeid er de største hindringene for at kvinner kan delta som tolker eller frivillige. Mange kvinner ønsker å arbeide, men har ikke mulighet. I dag finnes det få og uregelmessige barnepassordninger i leiren, noe som gjør at kvinner sliter med å komme seg til viktige avtaler og intervjuer. Dette tvinger ofte enslige mødre til å ta med barna sine til medisinske avtaler eller asylintervjuer. «Som mor kan jeg ikke jobbe eller delta på språkkurs i byen fordi jeg må ta meg av min lille datter,» sier Deniz, fra Afghanistan. For kvinner som ellers ville ha jobbet eller vært frivillige som tolker, er mangelen på barnepass en stor hindring. Dette er enda vanskeligere for enslige mødre. Uten økonomisk støtte fra den greske staten – som ble stanset i mai 2024 – sliter kvinner med å finne jobb eller frivillig arbeid som gir dem økonomisk selvstendighet. Mange tvinges til å ta risikable og usikre valg for å overleve.
I tillegg til barnepass er også husholdningsplikter som klesvask en stor byrde for kvinner. En studie fra Overseas Development Institute viser at kvinner globalt utfører tre ganger så mye ubetalt arbeid som menn – inkludert barnepass og husarbeid – selv når de har betalt arbeid. Dette gjelder også for kvinner på flukt. Dråpen i Havet forsøker å lette denne byrden gjennom vårt humanitære bistands program, ved å tilby klesvask for kvinner og enslige foreldre i leiren. Dette reduserer belastningen ved klesvask, og gir kvinnene mer tid til andre viktige gjøremål – samtidig som de opprettholder renslighet og verdighet. Når vi spurte kvinnene i leiren hva de ville gjort med mer fritid hvis de slapp klesvask, svarte de fleste: «andre husarbeid», «hvile» og «ta vare på barna» (Dråpen i Havet, 2024).
Refugee Support Aegean understreker videre viktigheten av å opprettholde verdighet gjennom rene klær: «Den eneste tingen jeg har igjen fra Afghanistan i dag, er en grønn bluse. Jeg beholder den fordi det er det eneste jeg har som stammer fra hjemlandet.» (RSA, 2025). Når vi vasker en klesvask, tar vi en liten byrde bort fra disse hendene. Hver eneste vask som blir rengjort, tørket og trygt returnert, representerer en lettelse av en mental byrde.
Under Talibans styre i Afghanistan er kvinners stemmer – både bokstavelig og symbolsk – blitt stilnet. I Somalia lider mange kvinner under kjønnsbasert vold, barneekteskap og mangel på utdannings- og jobbmuligheter. I flyktningleiren på Lesvos fortsetter utfordringene: for få kvinnelige tolker gjør det vanskelig for kvinner å forklare sine behov, mangelen på barnepass hindrer dem i å jobbe eller delta i samfunnet, og den daglige byrden av husarbeid – den skjulte byrden – hviler tungt på deres skuldre.
Denne internasjonale kvinnedagen tenker vi på de tusenvis av kvinner i flyktningleirer i Hellas, som har risikert alt for et bedre liv. Vi i Dråpen i Havet fortsetter vårt humanitære arbeid, vårt fellesskap- og kapasitetsbyggings program og våre språkkurs for å styrke og støtte kvinner og jenter på flukt.
*Navn endret av personvernhensyn