Nyheter og historier fra felt

Forebyggende arbeid med enslige mindreårige i Moria flyktningleir

I Moria flyktningleir på Lesvos befinner det seg nå over 5000 barn og rundt 1100 enslige mindreårige. De bærer med seg minner og traumer fra et liv på flukt. Mange har i tillegg vært vitne til, eller utsatt for, voldelige opplevelser. I flyktningleiren lever de under kritiske og uverdige forhold. Dråpen i Havet, som er den eneste norske organisasjonen som jobber inne i leiren, bidrar daglig med forebyggende arbeid for barna mellom 0 og 17 år.

Tekst: Vibeke Hoem, tidligere informasjonsmedarbeider Dråpen i Havet, Foto: Knut Bry

– Det var ingen andre organisasjoner som jobbet på kveldstid. Dermed ble det et gap, der det ikke skjedde noe for barna, bortsett fra vakthold.

Dette forteller Angelika Sogn, Dråpen i Havets prosjektkoordinator om bakgrunnen for at Dråpen i Havet startet sitt forebyggende arbeid for enslige mindreårige inne i Moria flyktningleir i mars 2019. Arbeidet ble først etablert i Section B, for enslige mindreårige gutter, og senere Section A, som er to avgrensede områder i leiren.

– Det er vanskelige timer når det ikke er nok folk til å ivareta barna. Vårt arbeid ble et forsøk på å forebygge alkohol, rus og slåsskamper på kveldene ved å gi en arena for lek og utfoldelse når ungdommene ikke har noe å gjøre.

Dråpen i Havet hadde fra før et godt rykte på seg, ordet spredde seg og aktiviteten ble fort en suksess.

– Vi ble veldig godt tatt i mot, og guttene setter utrolig stor pris på at vi er der. Sånn som i går spurte de ”are you coming back tomorrow” da vi dro fra flyktningleiren. Det har vært meningsfullt fra starten av. Samtidig er det fint å se utviklingen til guttene som bor i de ulike områdene i leiren i forhold til språk, oppførsel, mentalitet, forståelse og respekt for regler. Det er en veldig annen type jobb enn de andre prosjektene våre.

Angelika har et stort engasjement for enslige mindreårige, noe hun også har arbeidet med tidligere gjennom barnevernet i Oslo. Hun var en av de som var med da Dråpen i Havet startet sitt arbeid i Moria og i etableringen av såkalte Drop Centre utenfor flyktningleiren. Men ifølge Angelika, er det stor forskjell på å arbeide inne i leiren og utenfor på Drop Centre.

Angelika Sogn Koutsofotinos, prosjektkoordinator. Foto: Maria Sagen Vodentsis

– Forskjellen er at til Moria landsby kommer folk fordi de har lyst til å lære og fordi de har lyst til å sosialisere seg og er psykisk oppegående nok til å komme seg opp av senga.  Mens i flyktningleiren er det ikke sikkert at de barna og guttene kommer seg ut i det hele tatt.  For to dager siden fortalte en av de frivillige fra en annen organisasjon at det er en gutt i den ene seksjonen som ikke er mer enn 10 eller 11 år gammel som visstnok er inne på rommet sitt hele døgnet bortsett fra de timene vi kommer. Det er spesielt å vite at vi får han til å komme ut i hvert fall for noen timer av dagen.

Et lavterskeltilbud med frihet til å velge

Dråpen i Havet organiserer ulike spill og aktiviteter for de ca. 400 enslige mindreårige guttene som bor i Sections A og B. Målet med arbeidet er ved siden av å forebygge konflikter og rus, å skape et pusterom fra hverdagen som omkranser barna.

– Det startet som et lavterskeltilbud, forteller Angelika, – der vi hadde med forskjellige typer av materiale, så kunne folk velge hva de ville være med på og hvor lenge de hadde lyst til å være med på det. Det var et veldig bevisst valg fra min side som prosjektkoordinator å ikke ha for mye struktur rundt aktivitetene. Jeg opplever at folk ikke har noe valg i den situasjonen de lever i, så jeg var veldig streng på at vi ikke skulle tvinge noen til å være med eller til å gjøre noe de ikke hadde lyst til, men at folk skulle få velge selv hva de hadde lyst til å pusle med.

Tiltaket viser seg å være veldig populært blant flere, og noen kommer igjen og igjen.

– Omtrent 20 til 30 av beboerne deltar hver kveld. Det jeg synes er interessant er at det er veldig mange av de samme guttene som kommer hver eneste kveld. Så det viser jo at det betyr veldig mye for dem. Angelika synes det er veldig passende med navnet Dråpen i Havet for man forstår at man ikke kan hjelpe alle i en vanskelig situasjon.

– Hvis man kan endre livet til en til det bedre, så er veldig mye oppnådd og da er det verdt det, sier hun, og forteller videre at de er bevisst på å ikke legge for mye fokus på de vanskelige forholdene i leiren.

– Vi prøver heller å avlede litt for vi er jo ikke terapeuter, og ofte ser vi at det funker litt. De to timene vi er der, der guttene får tenkt på noe annet, kan være nok til at en person opplever at de har hatt en mer meningsfull dag enn de ellers ville ha hatt. Det er de små tingene.

Utvidet aktivitetene

Arbeidet inne i leiren ble etter kort tid utvidet til å inkludere Safe Zone der de minste barna bor og der det også bor jenter.

I «Safe Zone» i leiren jobber Dråpen i Havet med aktiviteter for enslige mindreårige jenter under 18 år og gutter under 12 år. Aktivitetene inkluderer blant annet brettspill, male workshops, håndarbeidsaktiviteter, yoga for barn, treningsaktiviteter, planting og ballspill.

– I Safe Zone befinner de aller minste barna seg og også mange jenter. Det er tøft å sitte med 5 til 7 år gamle barn som ikke oppfører seg som vanlige barn. Her er vi 3 timer hver dag, og med disse barna ser vi også en utvikling; som for eksempel med barn som tidligere har hatt det vanskelig med å bare få øyekontakt med oss til at de sakte, men sikkert oppholder seg litt lengre på aktivitetene. Etter noen uker kan de deretter åpne opp mer, og ha roen til å sitte å tegne en time eller lengre, noe som de ikke gjorde i starten.

Angelika er nøye med å poengtere at det skilles veldig mellom rollen som frivillige og terapeuter som psykologer og sykepleiere. Dråpen i Havet har høy turnover med frivillige og hun forteller at de derfor er veldig nøye på at en ikke skal knytte seg for mye til barna.

– Samtidig er det jo viktig at barna heller ikke knytter seg for mye til oss, noe som er lettere sagt enn gjort. Men alt vi observerer og legger merke til utenom det vanlige rapporterer vi til de som jobber fast med dem.

Det som imidlertid kan oppleves som vanskelig er å forlate barna etter å ha gått ut av leiren.

– Det er den vanskelige delen av jobben, spesielt når det har vært spenninger og slåsskamper. Angelika tar en pause, før hun fortsetter:

– Vi som er feltarbeidere kan jo komme oss ut, men vi vet ikke hvordan det er etter et opprør eller slåsskamp for beboerne der inne, om det kommer voksne eller om noen blir skadet. Vi hadde jo en gutt som ble knivstukket i august på kveldstid. Det startet som en slåsskamp blant tenåringer og resulterte i at en gutt døde fordi det ikke var nok personell til stede. Da måtte jeg gå noen runder med meg selv. Men for å kunne gjøre denne jobben er det viktig å akseptere og innse sine begrensninger. Det er vanskelig, men man må forstå hvilken rolle man har. Man ønsker det beste for alle barn. Nå snakker jeg spesielt om enslige mindreårige, for det er der hjertet mitt ligger.

I januar i år var det en ny episode der to mindreårige gutter ble knivstukket, og en av de alvorlig skadd. Begge hadde deltatt på aktiviteter hos Dråpen i Havet.

Uverdige forhold for enslige mindreårige

Bare i 2019 kom det over 2600 enslige mindreårige til Hellas via sjøveien, og det kommer stadig flere måned for måned. Angelika fremhever hvordan Moria flyktningleir ikke er et sted for enslige mindreårige, og hvor lang tid de må oppholde seg i ankomsthallen:

– Alle vil si seg enige at dette [Moria] ikke er et sted for enslige mindreårige. Planen er jo å finne et hjem til de andre steder i landet, og håpet er jo at det skal være flere plasser på fastlandet. Det bor over 500 enslige mindreårige bare i ankomsthallen som er for de helt nyankomne. Der befinner det seg enslige mindreårige som har bodd der i 5 til 6 måneder allerede.

UNHCR (Desperate Journeys, 2019) bekrefter hvordan enslige mindreårige må oppholde seg lenge i overfylte ankomstområder som er utrygge mens de venter på egnet oppholdssted. De beskriver situasjonen for enslige mindreårige på de greske øyer som bekymringsfull.

Angelika øyner håp om at enslige mindreårige i fremtiden ikke må oppholde seg så lenge på disse ankomststedene, men føyer til:

– Så lenge prosessen tar så lang tid, og så lenge det er liten åpenhet til å ta inn folk andre steder i Europa så er jo situasjonen sånn den er nå.

Spørsmålet blir da; hvor lang tid må det ta før Europa våkner og tar et felles ansvar for disse barna?

Fakta: Enslige mindreårige i Hellas

  • I Hellas befant det seg ca. 5300 registrerte enslige mindreårige ved utgangen av 2019.
  • Siden januar 2019 har det ankommet over 2600 enslige mindreårige via sjøveien til Hellas. Av disse kommer flest fra Afghanistan, Syria og Irak. Land som er preget av konflikter, vold og menneskerettighetsbrudd.
  • I Moria flyktningleir befinner det seg per januar 2020 ca. 20 000 mennesker, 5-6000 av disse er barn under 18 år, og ca. 1100 er registrert som enslige mindreårige
  • At det i 2019 ankom over 70 000 nye mennesker til Hellas, (59 726 via sjøveien og 14 887 ankom via landeveien)

Kilder:

UNHCR: https://data2.unhcr.org/en/situations/mediterranean/location/5179

UNHCR: https://data2.unhcr.org/en/documents/download/73592

UNHCR: Desperate Journeys – https://data2.unhcr.org/en/documents/download/71703

UNHCR: https://data2.unhcr.org/en/documents/download/73385?fbclid=IwAR03–dGumdUfCWcMUtYsQmkl2tPGW4zVLBR1eSFSXV-S_IgmxvBsC3vF2Q