En fersk studie gjort av stipendiat Michalis Lavdas og professor Gro Mjeldheim Sandal, begge ved Universitetet i Bergen (UiB), og professor Eugene Guribye ved Norce, tok sikte på å forstå hvordan afghanske flyktninger oppfatter og forklarer depresjon og psykiske plager og hvordan dette påvirker deres valg for mestringsstrategier og det å søke hjelp.
Resultatene av studien viste at «Depresjon ble forklart som reaksjoner på opplevelser før og etter flukten , Opplevelser av leveforholdene i leirene var sterkt forbundet med depressive plager. Kvinnelige deltakere la vekt på kjønnsbasert vold og vold i hjemmet som årsaker til psykiske plager, mens menn fremhevet konflikt og forfølgelse. Livet i leiren, inaktivitet og usikkerhet for fremtiden, ble oppfattet som en betydelig risikofaktor for psykiske plager både blant kvinner og menn. Når det gjelder mestringsstrategier, hadde kvinner en tendens til å fokusere på å mobilisere kollektive ressurser i leiren (f.eks. trygge arenaer for kvinner og felles aktiviteter for å bidra til emosjonell støtte), mens menn fokuserte mer på å styrke egen mestringsevne og konkrete løsninger. De fremhevet også verdien av engasjement i hjelperroller for andre flyktninger»
«Langvarige opphold i i flyktningleirer bidrar til depresjon og andre psykiske helseplager blant flyktninger og asylsøkere ifølge vår ferske studie i Hellas som nettopp er publisert. Undersøkelsen understøtter viktigheten av å oppskalere psykisk helsevern og psykososial støtte for beboere i leirene, støtte opp under politikk som kan bedre leveforholdene, samt bruke ressursene som flyktningene slev representerer,» sier Lavdas.
For å møte utfordringer knyttet til psykiske helse, er det viktig å gi et bedre psykisk helsetilbud og mer psykososial støtte, gå inn for politikk som bedrer leveforholdene i flyktningleirene, og bruke ressursene som flyktningene selv representerer. Aktiviteter som mobiliserer flyktningenes egne ressurser og bygge kompetanse kan også ha positiv betydning for psykisk helse blant mennesker på flukt. Disse aktivitetene gir en følelse av normalitet og rutine, oppmuntrer til sosiale forbindelser og en følelse av fellesskap, og gir en distraksjon fra dagliglivets utfordringer.
Dråpen i havet er med på å støtte oppunder den mentale helsen og velværet til mennesker på flukt ved å tilby slike aktiviteter på de forskjellige stedene vi opererer i Hellas og Bosnia-Hercegovina. I tillegg til alle våre aktiviteter ønsker vi velkommen forskning og initiativer som støtter arbeidet vårt.
Vi vil takke Michalis Lavdas, Gro Mjeldheim ved Universitetet i Bergen(UiB) og Eugene Guribye ved Norce, for deres samarbeid og tillit til vår deltakelse i deres forskning. Vårt formål er ikke bare å støtte mennesker på flukt, men å ytterligere forbedre oss gjennom vårt arbeid til bedre levekår for disse menneskene og, om mulig, fremme sosial endring.