Totalt har Dråpen i Havet ønsket mer enn 9000 frivillige feltarbeidere fra over 70 land velkommen! Naturligvis bringer hver frivillig med seg sin egen unike historie, erfaring, ekspertise og motivasjon til feltet, som til slutt utgjør den rike, fargerike potpurrien av mennesker som karakteriserer “Dråpe-familien”.
Susan Clark er en av de mange frivillige feltarbeiderne som midlertidig har forlatt sine liv hjemme for å få nye erfaringer og perspektiver ved å jobbe med oss i leiren på øya Lesvos. I tre uker jobbet hun som feltarbeider og hjalp til med Dråpen i Havets vaskeritjeneste i flyktningleiren Kara Tepe. Denne rollen innebar å samle inn skittentøy og levere tilbake rene klær i leiren gjennom vårt oppsøkende dør-til-dør prosjekt. Hun deltok også i vår distribusjon av vaskemiddel til egenbruk, og delte viktig informasjon relatert til våre vask og sanitær-tilbud. DiHs vaskeritjeneste har blitt uvurderlig under de utfordrende levekårene i leiren, med det overordnede målet å redusere sykdom og fremme helsesituasjonen for de som bor i leiren.
I et kort intervju deler Susan sine inntrykk fra Lesvos og hva som motiverte henne til å jobbe som frivillig med Dråpen i Havet. Vi er takknemlige for Susans dedikerte arbeid og for alle de frivillige som har sluttet seg til Dråpen i Havets internasjonale arbeid for å hjelpe de mest sårbare i alle disse årene. Uten alle disse dyktige og solidariske menneskene ville ikke dette arbeidet vært mulig!
Susan, tusen takk for dette intervjuet. Vil du starte med å fortelle oss hvem du er, hvor du kommer fra og hvordan du er tilknyttet Dråpen i Havet?
Mitt navn er Susan Clark. Jeg er opprinnelig fra USA, men har bodd i Norge i 30 år. Jeg er advokat (nylig pensjonert), yogalærer og medgründer og president av en frivillig organisasjon kalt Beyond Art. Jeg er bare tilknyttet Dråpen i Havet gjennom min posisjon i Beyond Art og nå personlig, som frivillig feltarbeider.
Tidligere har du arrangert flere kunstauksjoner og samlet inn midler til Dråpen i Havet gjennom din veldedighetsorganisasjon Beyond Art. Fortell oss, hvordan hørte du om arbeidet til Dråpen i Havet og hvordan ble du frivillig?
Beyond Art er en ideell organisasjon som øker bevisstheten og samler inn midler til veldedighet gjennom kunstauksjoner. Vi tror at kunst har en unik evne til å bringe mennesker sammen, uavhengig av deres politiske, religiøse, sosiale eller andre tilhørigheter. Det er samlende og hjelper til med å gjøre verden litt bedre for alle. Styret i Beyond Art velger en spesiell organisasjon å støtte gjennom en prosess der vi undersøker formålet eller arbeidet til organisasjonen, samt hvordan pengene blir brukt. I 2020 ble vi kjent med det viktige arbeidet Dråpen i Havet gjør for flyktninger, og etter å ha undersøkt nærmere, bestemte vi oss for å støtte DIH gjennom årets auksjon. Vi hadde igjen en veldedighetsauksjon for DiH i 2023 og vil gjøre det for tredje gang i september 2024.
Jeg bestemte meg for å jobbe som frivillig for å se hvordan organisasjonen opererer i felt og for å få kjennskap til de utfordringene menneskene i leiren på Lesvos møter på nært hold.
Du kan lese mer om Beyond Art her.
Hvorfor tror du at du følte trangen til å komme hit nå og gi en hjelpende hånd når du gjør så mye for å støtte arbeidet til Dråpen i Havet fra utlandet?
For å være ærlig har jeg ønsket å bli frivillig for DiH siden jeg først hørte om deres arbeid i 2020, men jobben min og familieansvar hindret meg i å gjøre det. Nå som jeg har pensjonert meg som advokat, er jeg i en posisjon til å hjelpe “på bakken”. Jeg tror også at min personlige erfaring vil gjøre det lettere for meg å beskrive arbeidet Dråpen i Havet gjør til de som deltar på auksjonen vår i september. Kanskje kan jeg lettere overtale dem til å donere et bidrag. Jeg kan være mye mer overbevisende hvis jeg kan fortelle publikum at jeg var på Lesvos og så på nært hold forholdene i leiren. Og hvordan DiH hjelper menneskene som bor der.
Er det noe som inspirerer deg når du er i felt og gjør det du gjør?
Jeg blir inspirert av styrken og motstandskraften jeg ser hos innbyggerne i leiren, og særlig av de frivillige jeg har møtt som selv er flyktninger og bor i leiren. Jeg er også imponert over koordinatorene, Vicky og Ayinde, og inspirert av engasjementet til mine “medfrivillige”, noen av dem har dedikert måneder av sitt liv til å jobbe her.
Vil du si at ditt frivillige arbeid på Lesvos endrer ditt perspektiv på situasjonen, og i så fall, tror du denne opplevelsen vil ha en varig innvirkning på deg?
Kanskje uttrykker det gamle ordtaket “et bilde sier mer enn tusen ord” best hvordan min erfaring har hjulpet til å forme mitt perspektiv. Vi hører historier i media om mennesker som møter uforståelige vanskeligheter, men det er vanskelig, om ikke umulig, å fullt ut forstå virkeligheten av situasjonen. Å være her har gjort livet i leiren virkelig for meg, og det vil absolutt ha en varig innvirkning på meg.
Er det noe annet du vil si avslutningsvis? Kanskje en historie eller opplevelse du vil dele?
Jeg er oppmerksom på behovet for å beskytte personvernet til de vi søker å hjelpe i leiren, så jeg ønsker ikke å dele en spesifikk historie. Generelt sett, når jeg nærmer meg folk i deres midlertidige hjem for å tilby vaskeritjenester eller fortelle om tjenestene som DiH tilbyr, blir jeg vanligvis møtt med et smil og alltid med respekt. Samtidig blir jeg møtt med stor tålmodighet mens jeg fomler med språk-appen min for å bli forstått på farsi, arabisk eller amharisk. For meg har dette vært en opplevelse for livet som jeg er veldig takknemlig for.