Intervju med Samer Katbi, frivillig hjelpearbeider for Dråpen i havet

Samer befinner seg i Hellas, men Dråpens informasjonsmedarbeider Audny Hegstad Diamantis får et nettintervju med ham i slutten av juli.

en mann i gul vest foran menge barn

Fortell litt om deg selv og din egen bakgrunn!

Jeg er født og oppvokst i byen Lathakia i Syria, er 48 år gammel, skilt og har to døtre som er i Syria med sin mor. Jeg har ikke sett dem på fire år, da jeg flyktet fra Syria i 2012. Jeg har bachelor i økonomi, og har jobbet som regneskapsfører, entreprenør og daglig leder i et betongfirma i min min hjemby. Utdanningen er godkjent i Norge. Her har jeg hittil hatt språk- og arbeidspraksis på Verran kommunekontor og på skattekontoret. Jeg har bodd i Norge i to og ett halv år, på et tettsted som heter Malm i Nord-Trøndelag.

Du er på Chios som frivillig hjelpearbeider for fjerde gang siden nyttår. Hva er det som motiverer deg for å reise ut, igjen og igjen?

Jeg er flyktning selv og mange har hjulpet meg. Jeg følte at det var min tur å hjelpe andre. Hvis mine døtre en dag trenger hjelp til å flykte, håper jeg det er noen som kan hjelpe dem på samme måte. Vi er fra en by der det er rolig ennå, og de ønsket å være der med sin mor. . Jeg har kommet tilbake, fordi Dråpen i havet har hatt behov for frivillige og særlig noen som kan språket. Dette er det beste jeg har gjort og jeg er stolt over å være en del av Dråpen i havet. Jeg ønsker å bidra så lenge jeg har mulighet og det er behov for frivillige.

Hvilke spesielle kvalifikasjoner og egenskaper har du hatt nytte av i det frivillige arbeidet for Dråpen i havet?

Jeg snakker arabisk og det har vært nyttig i arbeidet for Dråpen i havet, fordi jeg kan fungere som tolk, løse problemer, knytte kontakt. Mange av flyktningen kan bare arabisk eller sitt morsmål, jeg kan hjelpe dem å bli forstått. Jeg kan også forstå godt flyktningenes situasjon fordi jeg har vært flyktning selv og vet mye om hvordan de har det. Jeg er vel også ganske tålmodig og kan løse mange problemer mellom flyktningene. Har opplevd å få tillit hos mange. Det at jeg bor i Norge gjør at jeg kan formidle en del informasjon om kulturen og samfunnet de må tilpasse seg i Europa, samtidig som jeg kan informere frivillige om flyktningenes bakgrunn.

Hva er grunnen(e) til at du har valgt akkurat Dråpen i havet som den organisasjonen du har knyttet deg til?

Jeg hørte om Dråpen i havet i oktober 2015, gjennom en sykepleier som bor i Malm. Hun hadde vært på Lesvos som frivillig og fortalte om det. Med en gang bestemte jeg meg for at dette vil jeg gjøre også. Dråpen i havet er en norsk organisasjon, jeg kan både norsk og arabisk, så når jeg fikk kontakt med administrasjonen i DiH, meldte jeg meg. Første turen var 16 dager i desember, deretter 10-11 dager i mars, 10 dager mai og 9 dager i juli. Fra første tur har jeg blitt kjent med mange frivillige som har tatt ansvar for flyktninger, er veldig snille og har store hjerter.