Abhijit er utdannet dokumentarfotograf og fotojournalist, har en mastergrad i sosiologi og lang erfaring med å kommunisere og dokumentere arbeidet til ulike ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i vanskelige og konfliktfylte områder i India. Han flyttet til Norge i 2019 etter at hans kone Priyanka fikk et jobbtilbud her.
– Før kona mi og jeg flyttet til Oslo, fikk jeg tilbud om å jobbe med et prosjekt i FNs utviklingsprogram. Jeg måtte dessverre avbryte prosjektet ettersom jeg skulle flytte, sier han.
– I Norge undersøkte jeg flere frivillige organisasjoner da jeg oppdaget Dråpen i Havet. Jeg kontaktet organisasjonen, og heldigvis ønsket dere å jobbe med meg. Det var en fantastisk mulighet.
Samfunnsrefleksjoner
Abhijit besøkte flyktningleirene Nea Kavala og Skaramagas på fastlandet, og flyktningleiren Vathy på øya Samos.
Ved å bruke sin erfaring, sine ferdigheter og sin kunnskap, dokumenterte han vårt arbeid i leirene og organiserte undervisningstimer i grunnleggende fotografi til leirbeboere som også jobber frivillig med Dråpen i Havet.
– Det er veldig viktig at dokumentarfotografer, som meg, får tilgang slik at vi kan dokumentere hva som skjer og flyktningsituasjonen i Europa. Virkeligheten på bakken er alltid annerledes, forklarer han.
– Min jobb er å vise hvordan folk bygger opp livene sine ved hjelp av humanitære organisasjoner som Dråpen i Havet og mange andre, og også reflektere hva som skjer i samfunnet gjennom fotografi.
Fotoundervisning for leirbeboere
Mens han var i Athen og på Samos, organiserte Abhijit grunnleggende fotoundervisning for leirbeboere som også er frivillige med Dråpen i Havet. Abhijit har tidligere undervist i fotojournalistikk i Mumbai og elsker å dele av sin kunnskap.
– Undervisning har alltid vært min greie. Jeg begynner alltid med spørsmålene «hva synes du er det beste kameraet?» og «hva synes du er det dårligste?». Svaret er at det ikke finnes noe beste eller dårligste kamera. Du har alltid et kamera med deg, øynene dine og observasjonen din. Glemmer du det, glemmer du alt.
– Da jeg underviste leieboerne ga jeg dem verktøy for å reflektere, dele og dokumentere. De har mer tilgang enn meg, og det er bedre at historiene kommer fra dem, sier han.
Situasjonen for mennesker på flukt i Hellas er stadig i endring. Flere leirer legges for tiden ned, andre blir bygget om og flyktninger og andre migranter blir overført fra øyene til fastlandet.
Da Abhijit kom til Athen fikk han vite at Skaramagas flyktningleir vil legges ned i løpet av kort tid. Dette understreket viktigheten av å dokumentere vårt arbeid og vise leirbeboerne hvordan de best kan dokumentere forholdene i leiren.
Evig lykke
Abhijit har også et kunsterisk alias: Eternal Happiness, eller Evig Lykke på norsk. Han jobber for tiden med å fullføre en fotobok som dokumenterer livene til ‘Totos’, en liten urfolksstamme i India.
– I alle mine reiser i hjemlandet mitt India og andre land, og gjennom Reiki meditasjon de siste 18 årene, har jeg nøye observert at hvert menneske eller dyr strever for evig lykke og ikke noe annet, forklarer han.
– Det å dokumentere Toto-stammen er tett knyttet opp mot min siste reise til Hellas. Som dokumentarfotograf handler alt jeg gjør om å dokumentere humanitære lidelser og problemer som mennesker møter hver dag, og hvordan mennesker bygger opp livene sine til tross for disse kampene. Jeg vil fortsette å fotografere arbeidet til frivillige organisasjoner i felt slik jeg gjorde for Dråpen i Havet.
Les mer om Abhijit aka. Eternal Happiness og hans arbeid her.