La oss snakke om Bosnia Herzegovina - Dråpen i Havet

Bosnia Herzegovina er en føderal parlamentarisk republikk på det vestre Balkan, med Sarajevo som hovedstad. Bosnia Herzegovina var en del av Jugoslavia fram til kollapset og borgerkrigen 1992-1995. Den medførte store tap av menneskeliv og en restrukturering av landet, ca. halvparten av Bosnias befolkning flyktet. Nå er en stor del vendt tilbake, i tillegg opplever landet stor tilstrømning av flyktninger fra Midtøsten og Afrika, noe som skaper store systemiske, økonomiske og politiske utfordringer.

Bosnia Herzegovina (Heretter BIH) er et vegkryss for fluktruter mellom øst og vest, siden 2015 har det vært stor økning i trafikken. BiH er blitt et transittland for flyktninger underveis fra krig og forfølgelse til trygghet i Europa, hovedtyngden kommer via Kroatia. Trafikken over den såkalte Balkan-ruten økte betydelig i 2016, både som en følge av grensestengningen mellom Hellas og Nord-Makedonia og avtalen mellom Tyrkia og EU. På grensen mellom BiH og Kroatia befinner seg tusenvis av flyktninger i midlertidige leire, leveforholdene er svært utfordrende. I en rapport utarbeidet for International Organization for Migration, OIM, var det i 2021 15740 nye ankomster, mens det fra begynnelsen av 2022 og fram til årsskiftet var registrert 23034. BiH er karakterisert som et transittområde, fordi de ankomne ikke ønsker å bli i landet, men raskest mulig komme seg videre inn i Europa. Gjennomsnittslengden på et opphold er 10 dager, avhengig av årstid og hvilken tilstand de ankomne befinner seg.

I BiH er det fire flyktning-leire under OIMs ledelse og beskyttelse. De er delt inn i områder for familier, sårbare personer, enslige mindreårige og enslige menn. Mange NGOer og organisasjoner arbeider med beskyttelse, fysisk helse, mental helse, utdanning og ulike sosiale aktiviteter. Det er definert et minimum av beskyttelse for alle leirene, samtidig er den styrket i områdene for sårbare og familier. Når det gjelder bosettingen, består områdene for familier av containere ment for seks personer. De inneholder seks senger og en ovn, felles vaskeri-område, samt en kantine som leverer mat tre ganger daglig. Dråpen i Havet er én av flere aktører som sørger for ulike former for sosiale aktiviteter, samt utdannelse. Selv om oppholdene er korte, har flere barn tilgang til offentlige skoler i byen.

Når det gjelder områdene for single menn, er de svært overfylte. Leveforholdene er meget utfordrende, med stor mangel på hygieneartikler, klær og andre nødvendigheter, avhengig av behov og prioriteringer innen ulike grupper.

Flesteparten som ankommer BiH har lagt bak seg en lang, utmattende og farefull flukt, ofte med livet som innsats. Til fots, eller via tvilsomme og farefulle transportmuligheter. Det er eksempler hvor flyktningene underveis har krysset fjorten ulike grenser. Den menneskelige smerten ved å være tvunget til å flykte fra sitt eget land på grunn av krig, konflikt eller økonomiske årsaker, er stor og smertefull. I tillegg til ofte store vanskeligheter med å skaffe penger for å kjøpe en viss form for beskyttelse underveis, innebærer en flukt store fysiske og mentale påkjenninger. Majoriteten av de ankomne trenger psykologisk hjelp, samt få dekket basis behov som klær og sko. Dette er en situasjon de selv finner uverdig og ønsker å komme ut av så snart som mulig. Også fordi de er klar over stedlige utfordringer knyttet til arbeidsløshet, en situasjon de ikke ønsker å forverre. Å være fanget i limbo uten arbeid og mulighet til å ivareta eget liv, samt føle å være til byrde for lokalbefolkningen, er en svært utmattende situasjon. Følelsen av å befinne seg i et vakuum uten å vite om dagens basale behov blir dekket, langt mindre tørre å drømme om, eller planlegge for en fremtid, er en enorm belastning på en allerede skjør mentalitet og psykologiske disposisjon. Organisasjonenes og feltarbeidernes mål er å redusere denne belastningen ved å skape trygghet og beskyttelse gjennom tilgang til hva som er basis for et verdig liv.

Dråpen i Havets mål er å styrke og støtte mennesker som lever under ovennevnte utfordrende forhold. Organisasjonen er til stede i Usivac, leiren ligger utenfor Sarajevo og rommer 200 til 600 mennesker, avhengig av sesong. Leiren er én av to i Sarajevo kanton. Den andre, Blazuj, er for enslige menn. Her har Dråpen i Havet vært til stede siden desember 2020, engasjert med ulike distribusjoner og organisering av aktiviteter. Feltarbeiderne legger ned et stort arbeid med å identifisere og innfri ulike behov, avhengig av sesong og gruppe mennesker.

Da det viste seg at et stort antall mennesker ankom i tynne klær, ofte i sandaler, crocks eller flip flops, ble det iverksatt et stort arbeid for å skaffe varme klær og tette sko. Behovet ble raskt og tydelig varslet etter at vinter og kulde satte inn, det ble arbeidet på spreng for å skaffe tilveie varme vinterklær, tette sko, sokker, undertøy og hygieneartikler til familie-leiren i Usivac. Dette er mennesker som søker tilflukt og hjelp til å overvinne redslene fra krig, forfølgelse, sult og situasjoner som setter deres liv i fare.

Dråpen i Havets team i BiH gjør sitt ytterste for på ulike måter bidra til å gi beboernes liv en flik av normalitet. Og, ikke minst, beholde håpet om at bedre dager vil komme.

Kilder

Amnesty International: https://www.amnesty.org/en/countries/europe-and-central-asia/bosnia-and-herzegovina/

World Bank: https://data.worldbank.org/country/bosnia-and-herzegovina

Caritas Bosnia: http://www.caritas.ba/

Centro Studi e Ricerche IDOS (IDOS Study and Research Centre): https://www.dossierimmigrazione.it/wp-content/uploads/2020/02/No-mans-land_febbraio_ 2019.pdf

Council of the European Union:

https://www.consilium.europa.eu/it/policies/enlargement/bosnia-herzegovina/

Council of Ministers of Bosnia and Herzegovina http://www.vijeceministara.gov.ba/ministarstva/

European Migration Law:

http://www.europeanmigrationlaw.eu/en/immigration/402-bosnia-and-herzegovina.html

Federal Ministry for Displaced People and Refugees: https://fmroi.gov.ba/

Ministry of Security: Migration Profile of Bosnia and Herzegovina: http://msb.gov.ba/PDF/010720191.pdf