I løpet av sommermånedene søkte mange yezidier fra Irak asyl i Hellas. Ifølge samarbeidende parter og media, har det vært nye forfølgelser og angrep mot yezidiene(1). De er muslimer, men i stedet for en hellig bok eller trosartikler, forholder de seg til tradisjoner og holdninger. Folkegruppen er en minoritet, den islamske stat angrep i 2014 en gruppe i Sinjar, et område i Nord-Irak. Tusenvis ble fengslet eller drept, rundt 100 000 flyktet til fjellene rundt Sinjar. FN beskriver angrepet som et folkemord.(2)
Den store ankomsten av yezidier medførte at greske myndigheter innførte en fast-track behandling av deres asyl-søknader. Det betyr kort ventetid mellom første og siste behandling av søknaden, bevis på oppholdstillatelse blir raskt effektuert. En positiv tilbakemelding angående asyl betyr likevel at de må oppholde seg i leiren inntil de har mottatt oppholdstillatelse og reisedokumenter.
Ifølge dagens regler, sørger myndighetene kun for mat til asylsøkere. Dette betyr at de kun med oppholdstillatelse, eller avslag på asylsøknaden, ikke får mat. Konsekvensen er at i samme leir er det mennesker som får mat, andre ikke.
Dråpen i Havet sørger for pakker med mat til de som ikke er på myndighetenes distribusjonslister. Fra august og ut 2022, utgjorde det om lag 2000 pakker.
På fastlandet er det store forflytninger av flyktningene. Dette har to hovedårsaker; opprettelse av to RICs, (mottaks- og identifiseringssenter) på fastlandet, samt at ESTIA-programmet er stengt. Mens førstnevnte ordning hjelper mennesker som ikke er bosatt, er stengningen av ESTIA-programmet blitt en utfordring for bosetting og integrering.
Myndighetene opprettet to RIC-sentra på fastlandet, Diavata i nord og Malakasa i sør. Sentrene sørger for registrering av nyankomne, samt de som oppholder seg på fastlandet uten å ha blitt registrert ved Evros (i nord). Etter at asyl-søknadene er registrert, blir de ankomne overført til leire som Nea Kavala og Alexandria.
Prosedyren er positiv for de som ikke hadde registrert sine asyl-søknader og dermed vært uten offentlig tilgang til mat og andre livsnødvendige tjenester.
Samtidig er det en stor utfordring at ESTIA-programmet er stengt(3). Det skulle sørge for at sårbare personer ble plassert i leiligheter, fordi en leir ikke kunne innfri deres spesielle behov for beskyttelse og omsorg. Dette gjelder familier, enslige forsørgere, eldre mennesker og andre med spesielle behov for beskyttelse.
En konsekvens er at mange som gjennom ESTIA-programmet var bosatt i Nord-Hellas ble relokalisert til leire andre steder på fastlandet, mens andre ble stående uten noen form for beskyttelse. Mennesker som hadde funnet seg til rette og var i ferd med å bli integrerte i nye boområder, ble brått rykket opp og flyttet til leire i nye områder. Forferdelig vondt for barn, som etter å ha forlatt skole og venner i sitt hjemland og endelig funnet seg til rette i ny skole, med nye venner og ny lærdom, nok en gang måtte flytte, miste tilbudet. Å finne et nytt sted å bo, uten noen form for hjelp, er en stor og nesten håpløs oppgave.
Av ovennevnte grunner fylles leirene fort opp, noen er for lengst overfylte. Parallelt øker behovene for hjelp til mat, helse, hygiene, aktiviteter for integrering av beboerne, hjelp til jobbsøking etc. Dråpen i Havet assisterer så godt vi kan, faste i vår overbevisning om at
-hver dråpe teller og utgjør en forskjell.
[1] Yazidis, displaced again, fear more strife in Iraqi homeland | Al Arabiya English; Sinjar’s Yazidis, Once Again Displaced, Fear Ongoing Insecurity (insidearabia.com)
[2] 5 things you should know about the Yezidis | NRC
[3] Closure of ESTIA II: thousands of extremely vulnerable asylum seekers to be left without humane and adequate accommodation and proper care (fenixaid.org) ; The end of the “ESTIA” housing programme for asylum seekers (forintegration.eu)