Blog

Dråpen i Havet på Sigridkongressen

Solnedgangen farger himmelen blodrød over Sandnessjøen. En vakrere himmel skal man lete lenge etter. De syv søstre vokter majestetisk over øya Alsta på Helgelandskysten.

– Av Trude Jacobsen, Generalsekretær Dråpen i Havet

 

 

Jeg har vært så heldig å være invitert som foredragsholder på Sigridkongressen. Å få lov til å fortelle om Dråpen i Havet, hvordan vi ble til, og hvor utrolig mange flotte mennesker som har gjort alt mulig, er noe av det beste jeg vet. Å fortelle om de 4500 frivillige til Hellas, om de 70.000 arbeidsdagene våre frivillige har bidratt med, og om samholdet som oppstår mellom dråper fra hele 60 land, gjør meg utrolig stolt og ydmyk. Likevel er det viktigste for meg når jeg reiser rundt og forteller, å få frem at det er mennesker på flukt det handler om. Det er mennesker som deg og meg, som har forlatt landet sitt, hjemmet sitt, venner og familie fordi de måtte – ikke fordi de ville. Dette er sterke mennesker. Flotte mennesker. Dyktige mennesker. Og de fortsetter å komme. Det er ikke over, selv om media har mistet interessen. Det er ikke over selv om de fleste store organisasjonene trekker seg ut. Det er ikke over, selv om det blir tøffere å skaffe midler til å drifte hjelpeprosjektene.

 

 

 

 

En annen foredragsholder på denne kongressen var Petter ”Uteligger” Nyquist. Det slo meg hvor mange fellestrekk våre historier hadde. Vi kastet oss begge ut i noe vi ikke hadde noe særlig kjennskap til på forhånd, noe som endret våre syn på mennesker som ofte ses på med stor grad av frykt og fordommer. For hans del folk som bor på gata, for min del mennesker på flukt. Han fortalte sterke historier fra hans dager som uteligger. Særlig sterkt var det å høre om hvordan han, da han satt på bakken og tigget etter penger, fikk øyekontakt med barna. Barna som enda ikke hadde opparbeidet seg fordommer, og som viste interesse og nysgjerrighet til denne mannen som satt på bakken. Han kunne videre fortelle om hvor smertefullt og nedverdigende det opplevdes når foreldrene oppdaget barnas nysgjerrighet på mennesket Petter, hvordan de reagerte brått med å dra barna bort fra tiggeren Petter.

Det er vi som skaper fordommene hos våre barn, enten det gjelder fordommer mot flyktninger eller tiggere. Det er våre handlinger de lærer av. Ønsker vi at neste generasjon skal være inkluderende og hjelpsomme, eller ønsker vi at de skal fokusere mest på fargen på sofaen eller mønsteret på tapetet?

 

 

 

Jørgen Skavlan, som holdt avslutningsinnlegget i dag, var også inne på dette. Vi er kåret til verdens lykkeligste folk. En helt absurd kåring når man ser på kriteriene, som ikke har noe som helst med lykke å gjøre. Nei, vi kan ikke påstå at vi er verdens lykkeligste folk. Lykken sitter ikke i lommeboka. At vi ligger i toppen på FN`s levekårsundersøkelse gjør oss derimot bedre i stand enn noen andre til å hjelpe de som ikke har det like bra. Å få lov til å bety en forskjell i andre menneskers liv kan definitivt være med på å øke lykkefølelsen.

 

Under pausene på Sigridkongressen var det tid til mange gode samtaler. Interessen blant folk for å bidra, enten ved å reise ut som frivillig eller å bidra økonomisk, er stor. Det blir garantert avholdt informasjonsmøte også her i nær fremtid for alle interesserte. Stor takk til arrangørene og til konferansier Ingrid Evertsen for stor gjestfrihet og et flott arrangement!

 

Om ditt lokalsamfunn har et arrangement der det kan være aktuelt med deltakelse fra en av oss i Dråpen i Havet, ikke nøl med å ta kontakt!

Comment(1)

  1. REPLY
    Susanne Bjørkmo says

    Tusen takk for at du bidro til at også jeg våknet og virkelig tok inn over meg at jeg kan og må bidra ❤️

Post a comment