Men hva skjedde egentlig? Plutselig begynte også land som tidligere hadde vært fremstilt som humanitære stormakter, deriblant Norge, å velge samme retning som de få, svært restriktive og innvandrerkritiske landene. Og nå er vi altså der hvor ansvar skyves over på andre land med en beliggenhet som gjør at de blir et naturlig første ankomstland om man søker beskyttelse i Europa.
Dessverre har vi de siste ukene opplevd flere forlis og en dramatisk økning i antall mennesker som har druknet i Egeerhavet, såvel som i andre deler av Middelhavet. Vi har på ingen måte kommet nærmere trygge og gode løsninger for mennesker som søker beskyttelse i Europa.
Dråpen i Havet er nå inne i sin syvende vinter med hjelpearbeid i Hellas. Vi har vært tilstede hver eneste dag siden vi sendte det første teamet med 16 hjelpearbeidere, bare dager etter at vi erfarte at det ikke fantes hjelpeorganisasjoner tilstede der de fleste krigsflyktningene faktisk ankom.
I 2021 har det ankommet flere enn 8 700 mennesker på flukt til Hellas. Dette er færre enn det vi har sett de seneste årene, og reflekterer på ingen måte antallet mennesker som har forsøkt å komme seg til trygghet på europeisk jord via denne ruten. Svært mange har måttet avbryte forsøkene eller blitt stoppet underveis. Over 4 500 av de som ble registrert ankommet til Hellas kom via landegrensen ved Evros nord i landet. Bosnia har mottatt langt flere nye mennesker på flukt i året som har gått. Over 15 000 har blitt registrert som nyankomne til Bosnia Herzegovina i 2021. Mange av disse har tidligere levd i flyktningleire i Hellas, men anser Bosnia Herzegovina som et steg nærmere sentrale deler av EU, som for mange er målet. Men å komme seg videre dit forblir for de fleste en umulig drøm.
For Dråpen i Havet har det siste året har vært preget av enorm utvikling, særlig av vår greske underorganisasjon. Vi har fått på plass mange dyktige folk som jobber med oss både på Lesvos, Samos, Athen og Nea Kavala. I tillegg har vi for alvor kommet i gang med aktiviteter også i Bosnia Herzegovina der vi forsiktig startet opp på slutten av 2020. Pandemien har selvfølgelig satt sitt preg på året som har gått. Vi har vært heldige og hatt god tilgang på feltarbeidere som kan være med oss langvarig, ja noen har nå jobbet med oss i felt gjennom hele pandemien. Den største endringen er likevel at lokale innbyggere og mennesker som selv har status som flyktninger eller asylsøkere nå utgjør en stor del av teamene våre alle stedene vi jobber. Flere sentrale roller og oppgaver er også flyttet fra hovedkontoret i Oslo og til lokasjonene vi jobber på. Dette har vært riktige og viktige endringer.
Leiren Skaramagas utenfor Athen ble lagt ned på slutten av sommeren og vi fikk raskt i gang et samarbeid med Caritas for å kunne videreføre endel av våre program i Athen sentrum. I høst ble den nye leiren på Samos tatt i bruk, og den gamle leiren ble lagt ned. Også her måte vi raskt snu oss rundt og tenke nytt for å kunne kartlegge hvordan vi kunne dekke behovene for distribusjon for menneskene i den nye leiren. På Lesvos har vi vært en stabil aktør og levert vaskeritjenester for stadig flere mennesker i leiren Kara Tepe. Siden sensommeren har alle innbyggerne i leiren vært inkludert i denne tjenesten, og vi vasker opp mot 5 000 kg klær hver eneste uke.
En ny leir i Nea Kavala ble satt opp i høst, og også der var det usikkerhet med tanke på tilganger og aktiviteter. Takket være hardt og godt arbeid fra vårt team på stedet, og godt samarbeid med campledelse og andre aktører, har mange ulike aktivitetstilbud kommet på plass i den nye leiren.
I Usivak utenfor Sarajevo jobber våre folk godt med dataundervisning og nye aktiviteter, særlig rettet mot menn starter opp veldig snart. I tillegg er vi i konstruktiv dialog med myndighetene for å kunne bidra inn i to nye leirer.
Det har uten tvil vært et år med mange utfordringer, men jeg er utrolig imponert over den innsatsen alle våre folk i felt og den lille staben på hovedkontoret har lagt ned for å komme dit vi er i dag. Og når vi snakker om utfordringer blir jo våre utfordringer alltid bagateller sammenlignet med de utfordringene mennesker på flukt møter hver eneste dag. Usikkerhet, uutholdelig venting, kummerlige boforhold, mangel på det meste er jo utfordringer det er vanskelig å virkelig forstå om man ikke selv erfarer de.
Til våren blir det 2 år siden det kom nye krav til organisasjoner som skal jobbe i Hellas, og dette har vært en prosess som har vært tidkrevende og til tider frustrerende. Det har vært mange timers arbeid fra vår dedikerte stab for å sikre at vi oppfyller alle krav. For en liten organisasjon som Dråpen i Havet, som ikke ønsker å bruke alt for mye tid på byråkratiske prosesser, har det vært utfordrende. Vi har dessverre sett mange organisasjoner av samme størrelse og med samme fartstid som oss, gi opp underveis. Vi har selvsagt full forståelse for at det var nødvendig å få på plass et godt system for å få god oversikt over de ulike tjenestene mange ulike organisasjoner tilbyr, samt å luke ut useriøse aktører. Og for oss har det aldri vært et alternativ å ikke gjennomgå prosessen for å få de nødvendige godkjenningene for å kunne bistå lovlig i landene vi jobber i.
Dråpen i Havet er fortsatt en politisk uavhengig organisasjon som jobber uten statlige bistandsmidler. Vi er helt avhengige av private støttespillere og frivillighet for å få gjort alt det vi gjør. Fastgiverne våre er selve bærebjelken som gjør at vi kan planlegge aktiviteter i tiden som kommer. Vi er svært takknemlige for alle de som fortsetter å støtte arbeidet vårt med et lite månedlig bidrag.
Vi har i løpet av året hatt noen gode bedrifter i ryggen som yter viktige tjenester innenfor IT, web-hosting- og webutvikling, varelager, konsulentbistand og markedsføring. Denne typen tjenester er ofte nesten like mye verdt som ren pengestøtte, og gir bedriftene en nærhet til prosjektene de støtter. Dette er vinn-vinn og vi ønsker oss gjerne flere bedriftspartnere i året som kommer.
Det har vært krevende å drive innsamlingsarbeid i 2021. Heldigvis hadde vi en god buffer med oss inn fra året før. Det begynner å merkes at vi har levd med en pandemi i to år, med all den usikkerheten det bringer med seg for svært mange. Flere planlagte arrangement med mål om å spre bevissthet og informasjon om den vedvarende situasjonen der vi jobber har blitt avlyst. Vi har likevel troen på at året vi nå går inn i blir et godt år der vi skal få til mye. Å nå målene handler til syvende og sist kun om menneskene vi har med oss på laget, våre ansatte, våre frivillige og våre støttespillere. Med et knallteam på plass og med et felles fokus på det som er vårt viktigste mål, nemlig å yte bistand for mennesker på flukt, ser vi frem til å fortsette den målrettede og iherdige innsatsen i alle ledd av organisasjonen også i 2022.
Vårt høyeste ønske i 2022 er at ingen skal måtte leve i flyktningleire og at mennesker som har flyktet fra alt de hadde, blir gitt muligheten til å leve et liv i trygghet og med menneskerettigheter ivaretatt.
Til alle dere som har støttet oss på ulike måter i 2021. Takk! Deres støtte betyr enormt mye. En spesiell takk i år til våre styremedlemmer som har nedlagt mye arbeid og støtte i strategiske veivalg og føringer, samt god bistand for å finne gode løsninger.
Til alle dere som følger vårt arbeid; Vi ønsker dere alle et trygt, fredfyllt og godt nytt år!