Ved inngangen av 2020 hadde vi i Dråpen i Havet optimistiske planer om å utvide vårt tilbud til mennesker på flukt på øyene Samos og Lesvos og i leirene på fastlandet. Året ble på ingen måter som planlagt. Det har vært utfordrende å hjelpe mennesker på flukt i en så uforutsigbar situasjon som koronapandemien, men vi er stolte over det vi har fått til under svært vanskelige forhold.
For å unngå å spre smitte, og følge de greske nasjonale retningslinjene, stanset vi i perioder alle våre vanlige aktiviteter, holdt oss unna flyktningleirene og satte rekruttering av nye frivillige feltarbeidere på vent. Samtidig var det nå – mer enn noen gang før – at mennesker på flukt trengte vår støtte. Vi hadde derfor et lite team på plass i Hellas, hele veien, og bidro når og der vi kunne med ulike aktiviteter og distribusjoner ved alle våre lokasjoner.
Men det var ikke bare Covid-19 som gjorde situasjonen ekstra vanskelig for de på flukt. På Lesvos, og i Moria leiren var forholdene ekstremt vanskelig i begynnelsen av året. I en leir bygget for 2800 flyktninger, bodde det i januar 2020 over 22 000 mennesker. Forholdene i leiren var sjokkerende, uverdige og umenneskelige.
Med bakgrunn i de ekstremt vanskelige forholdene i leiren tilspisset situasjonen seg i februar. Det var demonstrasjoner både fra de som bodde i leiren, som ble møtt med tåregass av gresk politi, og blant en liten gruppe lokale høyre-ekstreme (etter hvert kom det også høyre-ekstreme fra andre europeiske land til øya) som anklaget internasjonale hjelpeorganisasjoner for å være en del av problemet. Dette påvirket våre ansatte og frivillige på øya, som ved et par anledninger ble direkte rammet av de voldelige angrepene. Vi måtte stenge begge våre Drop Centre i Moria landsby og valgte ut fra sikkerhetshensyn å evakuere størstedelen av staben/frivillige og videre tenke nytt om hvordan vi skulle organisere arbeidet.
Tett etter krisen med de høyreekstreme angrepene fulgte koronakrisen. Med den strammet leirledelsen til adgangskontrollen inn og ut av Moria-leiren, de frivillige fikk ikke lenger adgang, og flyktningene som bodde i leiren slapp ikke ut. Det ble innført portforbud i hele Hellas.
I juni gjenopptok vi vårt arbeid med enslige mindreårige i Moria leir, og bidro der vi kunne. Utover sommeren økte antall Covid-19 tilfeller på øya og i slutten av august kom det første tilfellet i leiren. Det ble på nytt innført adgangsbegrensninger, der vi ikke lenger kunne jobbe inne i leiren, men vi bidro likevel der vi kunne, blant annet med aktivitetspakker til de enslige mindreårige.
Da Moria leir brant til grunnen
Så skjedde det som kanskje var uunngåelig med bakgrunn i de utrolig vanskelige leveforholdene i leiren. Natt til onsdag 9.september brant flyktningleiren Moria til grunnen. Heldigvis kunne greske myndigheter raskt bekrefte at ingen omkom i brannen, men 12 000 mennesker på flukt sto uten tak over hodet og hadde mistet det lille de hadde.
I dagene etter brannen rådet det stor usikkerhet om hva som ville skje videre. Flere ble relokalisert til andre leire på fastlandet, mens rundt 8 000 personer ble flyttet til den midlertidige leiren Kara Tepe, satt opp på rekordtid. Det viste seg raskt at denne leiren på ingen måte var et egnet sted, med regnet og høststormene som kom stadig hyppigere, dårlige sanitærforhold og få tilbud om aktiviteter eller mulighet for sosiale møteplasser.
Fire måneder senere er situasjonen i leiren fortsatt svært vanskelig. Vi har bidratt der vi kan med blant annet vaskeritjenester som ett av flere viktige tiltak mot sykdommer som skabb, mor-baby aktiviteter og organiserte aktiviteter for større barn. Vi ble også bedt om å gjenoppta vårt arbeid med en liten gruppe enslige mindreårige som fortsatt er igjen på øya, men bor på et annet sted enn i Kara Tepe.
Et par uker etter brannen i Moria, brant det også i Vathy leiren på Samos. Her ble over 300 familier rammet, der vi bidro med hastedistribusjon av klær og nødvendige hygieniske artikler i tillegg til en større distribusjon av vinterklær m.m til leirens rundt 3 000 beboere. Dette ble gjort i samarbeid med flere andre organisasjoner.
Dråpen i Havet – 5 år
I året som gikk markerte vi også vårt 5-års jubileum. Ikke så storstilt som vi hadde tenkt, det får vi ha til gode, men med lite tilbakeblikk på de årene som har gått. Vi gjennomførte vår første resultatmåling og evaluering av vårt arbeid og vi innledet et samarbeid med Greek Council for Refugees. I tillegg har vi tatt et første lite skritt for å se på muligheten til å bidra også i bosniske flyktningleirer der behovene er store. Dette er et arbeid vi vil vi følge opp i det nye året.
Enorm givervilje og et stort engasjement
Det vi også er stolte over er alle våre bidragsytere og støttespillere, som til tross for en usikker situasjon her hjemme har vist enorm solidaritet og bidratt til at de aller mest sårbare har fått en litt bedre hverdag. Underveis i den vanskelige tiden der frykten for spredning av COVID-19 inne i flyktningleirene var stor, opplevde vi en enorm givervilje og et stort engasjement både i Norge og resten av verden.
Mange bidro med donasjoner og innsamlinger fra ulike konserter og arrangementer. Særlig rørende har det vært med alle artistene som har stilt opp på ulike arrangementer, i en tid der mange har vært nødt til å avlyse oppdrag og konserter. Det var i tillegg både rørende og imponerende å se kreativiteten blant folk på med eksempler som design av t-skjorter, joggeturer, drive-in gudstjenester, kunstauksjoner, yogatimer og mye mer til inntekt for Dråpen i Havet.
Uten denne støtten hadde vi ikke klart å bidra på samme måte, eller vært like tungt til stede i de situasjonene der vi har vært nødt til å snu oss rundt, være kreative og finne langsiktige og bærekraftige løsninger som kommer mennesker på flukt best til gode. Vi tror dessverre ikke det stopper her, for ved inngangen til det nye året er det mye som tyder på at vi må belage oss på å være tålmodige en god stund til.
I mellomtiden vil vi fortsette å bidra der vi kan og samtidig arbeide for at situasjonen for mennesker på flukt i Europa forhåpentligvis blir bedre. Noe som forutsetter at Europa tar et større ansvar og at flere land, inkludert Norge, tar imot flere mennesker på flukt for en ivaretakelse av deres grunnleggende menneskerettigheter med mulighet til å starte et nytt liv.
Godt nytt år!