Økende utfordringer for organisasjoner i Hellas

Siden åpningen i mars 2022, har Victoria Community Center fungert som et viktig knutepunkt i Athen, og støttet mennesker som ønsker å integreres i det greske samfunnet og som trenger ulike former for assistanse.

Seraina Loeffel | 15. juli 2024

Etablert i samarbeid med One Happy Family og andre partnere, har senteret gitt en trygg havn for mennesker som står overfor store utfordringer, inkludert byråkratiske hindringer, arbeidsledighet og begrenset tilgang til nødvendigheter som mat, bolig og arbeid. Mens de etablerer et nytt liv eller venter på muligheter til å flytte til et annet land, har besøkende på Victoria Community Center tilgang til omfattende tjenester, alt under ett tak.

Les artikkelen “Let`s talk about Athens” her

Dråpen i Havet administrerer de uformelle utdannings- og integreringstjenestene ved Victoriasenteret. Med tro på at utdanning er et kraftig verktøy for utvikling og sosial rettferdighet, har våre programmer som mål å styrke språkopplæring og digital kompetanse. Dette innebærer å gi voksne undervisning i gresk, engelsk og datakunnskaper, samt integreringsstøtte, inkludert forberedelse til jobbintervjuer, CV- og søknadsskriving og andre relaterte aktiviteter. Vi forstår viktigheten av å utstyre mennesker på flukt med verktøy for å sikre vellykket integrering i det kulturelle, sosiale og økonomiske livet i sitt nye vertsland.  Vårt integreringsprogram er dypt forankret i prinsippene om inkludering og kapasitetsbygging.

Ringvirkninger av organisasjoners nedstengning i Hellas

Hittil i år har Victoria Community Center gjennomgått store endringer ettersom One Happy Family avsluttet all sin virksomhet i februar. Siden senteret opprinnelig ble åpnet i samarbeid med One Happy Family, måtte vi ta farvel med en verdsatt partner, som også drev fellesområdene og sørget for sikkerhet på senteret. Med en usikker fremtid for senteret, bestemte også International Rescue Committee, som ga psykososial støtte til besøkende, å avslutte sine tjenester og flytte ut av senteret. I juni måtte Lighthouse Relief, en annen organisasjon i senteret, redusere sitt sosiale tjenesteprogram på grunn av økonomiske begrensninger. Programmet deres tilbød personlig støtte og fungerte som et informasjonspunkt på senteret.

Denne nedskaleringen av viktige sosiale tjenester etterlater et stort hull i den overordnede humanitære beskyttelsen for noen av de mest sårbare menneskene. Tvunget til å nedskalere noen av våre egne program midt i denne omveltningen, tilbyr Dråpen i Havet fortsatt både engelskundervisning og dataklasser, CV-skriving og ad hoc-aktiviteter.

De omfattende endringene ved senteret de siste månedene gjør at vi stiller spørsmål ved den generelle velferden til organisasjoner i Hellas som tilbyr tjenester til flyktninger. Trenden med organisasjoner som sliter med å holde driften i gang, og dermed fortsette å tilby sine tjenester, strekker seg langt utover de fire veggene til Victoriasenteret. For å komme til bunns i hvordan og hvorfor organisasjoner over hele Hellas enten må redusere eller avslutte sine aktiviteter, tar vi i denne artikkelen sikte på å utforske hovedårsakene og relatere dem til endringene som finner sted i Victoria Community Senteret.

Basert på mange års erfaring med å navigere i sektoren selv, vil vi også trekke frem en undersøkelse utført av organisasjonen Choose Love, hvor resultatene av disse ble publisert i en rapport i februar 2021. Disse resultatene er ikke, som man kanskje tror, utdaterte, men heller mer aktuell enn noen gang, da vi i dag er vitne til manifestasjonen av det som på tidspunktet for publisering bare var frykt.1

Navigere i nytt lovverk

For å forstå hva som skjer nå for organisasjoner som jobber med flyktninger over hele Hellas, er det først og fremst viktig å forstå implikasjonene av en ny lov vedtatt av den sittende regjeringen i 2020. Migrasjon var et nøkkelspørsmål i valgkampen til det regjerende konservative partiet, Nytt Demokrati, som uttalte at det skulle være en streng avgrensning av rollen til organisasjoner i håndteringen av migrasjon, og at kun organisasjoner som er registrert hos greske myndigheter skulle kunne arbeide – og bare hvis greske myndigheter anser dem som nyttige. For å skape orden, som migrasjons- og asylministeren understreket, ble det kunngjort i november 2019 at organisasjoner måtte registreres på en eksisterende nettplattform, etterfulgt bare tre måneder senere av lov 4662/2020, som gjorde registrering til en obligatorisk betingelse for å operere i Hellas.

Etter syv måneder med flere endringer i lovgivningen og kravene til registrering, ble en ny felles ministerbeslutning 10616/2020 publisert, som igjen betydelig endret vilkårene og kravene fra tidligere lover og beslutninger. Det krevde nå at organisasjoner som hadde søkt om registrering i det nye registeret under den nye loven måtte sende inn tilleggspapirer innen 40 dager. Særlig for små organisasjoner med begrenset administrativ kapasitet, viste det seg å være en stor utfordring å skaffe disse nødvendige dokumentene.

De siste årene har organisasjoner opplevd en stor økning i kostnadene ved å drive programmene sine. Selv om noen av disse kostnadene ikke er direkte relatert til registreringsprosessen i den nye lovgivningen, er andre det. Organisasjoner er pålagt å sende inn årlig revisjon av sitt regnskap av en sertifisert offentlig revisor. Imidlertid kan slik bare oppnås hvis organisasjonen har juridisk status i Hellas, noe som gjør det til et obligatorisk aspekt ved registrering.

Dette har vært problematisk for flere organisasjoner, mange av dem uttalte at de ikke hadde juridisk status i Hellas på tidspunktet for den nye lovgivningen, men var registrert i et annet land. Det fører også til en paradoksal situasjon hvor organisasjoner ikke kan overholde forpliktelsen til å registrere seg fordi organisasjonen ikke har hatt juridisk status i minst to år. Samtidig kan de heller ikke jobbe på gresk territorium i minst to år fordi organisasjonen ikke er registrert. Organisasjoner med gresk juridisk status, på den annen side, er belastet med de høye ekstra kostnadene for disse revisjonene. 

Med gresk registrering følger det også årlige finansregnskaper og årlige aktivitetsrapporter; det kreves bevis på effektivitet, økonomisk stabilitet og kvalitet. Et spesielt krav for å bevise effektivitet og kvalitet er kravet om ISO-sertifisering. ISO-sertifisering består av at en tredjepart bekrefter at organisasjonen overholder standarder fra International Organisation for Standardization (ISO) når det gjelder kvalitetsstyring. En slik sertifisering innebærer også ekstra kostnader for organisasjonene, og utgjør fort en betydelig økonomisk byrde – spesielt for de mange små organisasjonene som jobber i Hellas.

De høye kostnadene knyttet til kravene for registrering sammen med langdryge registreringsprosedyrer og kontinuerlige endringene i lovgivningen har skapt usikkerhet blant organisasjoner og oppleves nok for mange at det er et bevisst forsøk fra greske myndigheter på å tvinge organisasjoner til å avslutte sine operasjoner. I dag er det 88 organisasjoner som står som godkjent på myndighetenes registreringsplattform, men blant disse finner vi også endel organisasjoner som ikke lenger er aktive i Hellas. 

Organisasjoners bærekraftighet i økonomiske krisetider

En annen viktig faktor som påvirker både kvalitet og budsjett er begrensningene som donorer ofte legger på indirekte kostnader. Journalist Zach Theiler, i sin artikkel for The New Humanitarian, diskuterte hvordan restriksjoner for indirekte kostnader ville «sulte» grasrotorganisasjoner. Dette fordi mange givere ønsker at deres bistandspenger blir brukt direkte på prosjekter og bistand, og ikke på lønn for de som driver prosjektet. Men uten støtte også til indirekte kostnader, sliter små organisasjoner med å ansette eller betale regningene.

Begrensninger hemmer ytterligere organisasjoners evne til å investere i sine ansatte, og som med enhver bedrift, jo mindre du investerer, desto mindre får du tilbake. Kort sagt, mange organisasjoner mangler finansiell støtte til å ansette kvalifiserte fagfolk eller investere i sine ansatte, noe som igjen gjør dem avhengige av et stabilt antall frivillige – ofte internasjonale frivillige.

Mens kortsiktige frivillige ofte er gode ambassadører som bringer lidenskap og, i beste fall, erfaring til sitt arbeid, mangler de langsiktigheten og ekspertisen som erfarne ansatte fra samme organisasjon bringer. Det blir en balansegang mellom fordelene med mangfoldig innspill og kostnadsbesparelsene som kortsiktige frivillige bringer mot investeringen i trente ansatte og, til syvende og sist, å bygge løsninger for langsiktig utvikling. For at organisasjoner skal klare dette, er det ingen annen måte enn å bryte ut av “sultesyklusen” der organisasjoner fortsetter å være avhengige av økonomiske og menneskelige ressurser fra frivillige, mottar akkurat nok finansiering til å drive kortsiktige prosjekter, men ikke nok til å investere i forbedring og økonomisk uavhengighet.

Geopolitisk skifte siden Russlands krig mot Ukraina i februar 2022 har ført til en inflasjon over hele Europa, som nådde toppen i oktober samme år. Inflasjon beskriver ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i varemarkedene, og forblir den viktigste drivkraften bak den nåværende utviklingen og den høye etterspørselen etter elektrisitet, gass og drivstoff. Prisen på disse ressursene påvirkes i stor grad av nasjonale og internasjonale konflikter.

Med folk som har mindre penger å bruke, kombinert med en nedgang i mediedekningen av hendelser i Middelhavet og flyktningsituasjonen som helhet, blir organisasjoner som er sterkt avhengige av private donasjoner, konfrontert med økende kostnader og synkende finansiering. Imidlertid, for å opprettholde deres uavhengighet, nøytralitet, tilpasningsevne og fleksibilitet, er det viktig at organisasjoner kan fortsette å kunne stole på privat finansiering.

Her kan du gi et bidrag

De økte kostnadene har også truffet organisasjoner over hele Hellas, og vanskeliggjør deres mulighet for å fortsette å tilby tjenester til flyktninger, samt opprettholde deres standard for drift. Som et resultat har flere organisasjoner måttet stenge eller redusere sine program og aktiviteter. Dermed er avgangen til tidligere partnere ved Victoria Community Center ikke et isolert fenomen. Med One Happy Family borte og andre partnere som sliter, forblir fremtiden til senteret uklar den dag i dag.

Vi var imidlertid heldige å finne en ny partner i Saffron Kitchen Project i april 2024, som gjør at senteret fortsetter å tilby mat og trygge fellesskapsområder for besøkende, inkludert kaféen – hjertet av fellesskapssenteret. Til tross for en usikker fremtid, er vår dedikasjon til å drive Victoria-senteret, og tilby tjenester til de mest sårbare fortsatt stor. Dråpen i Havet vil, sammen med de gjenværende partnerne, gjøre alt vi kan for å tilby best mulig støtte og holde senterets dører åpne så lenge som mulig.

Kilder: 

1 I rapporten fra Choose Love brukes terminologien CSOs (Civil Society Organisations) som dekker ulike typer organisasjoner. I vår norske tekst benytter vi gjennomgående organisasjoner for å beskrive det samme.