Oppdatering fra vårt arbeid i Polen

Krig er galskap! En ting er å se rapporter på TV eller lese om mennesker som må forlate sine hjem for å komme i trygghet. Noe annet er å være nær nok til å kunne føle deres lidelser.

Mødre alene med små barn, alle med rødsprengte øyne etter dager med gråt. Et normalt familieliv er byttet ut med et tilbud om en campingseng for en natt, og med et hav av usikkerhet og redsel. 

En eldre dame stirrer tomt ut i luften, og kanskje tenker hun; «Hvorfor, i den siste fasen av mitt liv, måtte jeg forlate mitt land, mitt hus, mine saker, ja hele min verden?». En ung mann tar farvel med sine kjære ved grenseovergangen Medyka, for å dra tilbake for å kjempe for sitt land – kyss og klemmer blandes med tårer og en følelse av noe som ikke er virkelig. Som et mareritt vi snart skal våkne opp fra. 

Flere enn 500.000 har krysset over grensen fra Ukraina til Polen, og totalt har over en million mennesker nå forlatt Ukraina og ankommet nabolandene. Mottakelsen fra polske myndigheter, sivilsamfunnet, og innbyggerne er virkelig rørende. Alle stepper inn for å hjelpe i denne krevende situasjonen.

Midt i kaoset som råder utvises det først og fremst styrke, solidaritet og omsorg. 

Det er rundt 9 mottakssentre langs den polsk-ukrainske grensen. De fleste er større bygninger eller idrettshaller som nå er gjort om til å huse krigsflyktninger.

Dråpen i Havets team har de siste dagene besøkt 3 av disse mottakssentrene (Medyka, Hrubieszow, Dorohusk), samt selve grenseovergangen ved Medyka, og møtt lokale koordinatorer der de har drøftet behov for bistand. 

Vi har også besøkt lokale organisasjoner i Krakow der det allerede forrige helg var kommet ønsker om hjelp med flere hender til sortering og koordinering av store mengder utstyr som har kommet inn, samt til koordinering av informasjon og aktiviteter. Det er pr nå, på ingen av stedene behov for mer klær, og det er også god tilgang på matvarer og hygieneartikler. Veldig mange av de som kommer til Polen har familie eller venner de kan være hos de første dagene, men endel har også behov for et tak over hodet, for hvor lenge vet ingen. 

Dråpen i Havet har allerede startet å bistå med frivillige i lagerbygninger i samarbeid med lokale organisasjoner og kartlegger kontinuerlig flere områder vi kan bistå, blant annet med opprettelse av et informasjonskranker for de som har venner og familie i Norge, men som trenger ulike former bistand for å kunne reise videre. Vi vurderer situasjonen løpende og er forberedt på å snu oss rundt raskt for å hjelpe der vi kan.