Et opphold i Skaramagas

Nidhi Sudhan forteller om sitt opphold som frivillig hjelpearbeider for Dråpen i Havet i Skaramagas, Hellas’ største flyktningleir.

Tidlig i år tok jeg et sabbatsår fra jobben min etter 15 år, for å reise. Selv om jeg har vært i Hellas tidligere, og har blitt svært glad i landet, varmet Hellas hjertet mitt litt ekstra nå, på grunn av hvordan landet har åpnet sine armer for flyktningene fra en av de største humanitære kriser, til tross for at grekerne selv er midt oppe i en dyp økonomisk krise. Den pågående flyktningkrisen har gjort meg veldig urolig en stund nå. Dermed begynte en omfattende undersøkelse av hvordan jeg kunne være til hjelp mens jeg var i Hellas. Jeg hadde ikke noe å donere bortsett fra min tid. En norsk hjelpeorganisasjon, DRÅPEN i Havet, som baserer seg på frivillig arbeid og donasjoner, og som fokuserer på kvinner og barn, aksepterte søknaden min, og jeg la ut på min første internasjonale reise alene; ganske nervøs…

Skaramagas er vertskap for den største, langsiktige flyktningleiren i Hellas, med ca 3500 beboere, primært fra Syria, Irak og Afghanistan. Ja, disse menneskene som flyktet fra sine krigsherjede land på leting etter et bedre liv. De samme menneskene som reiste over havet i gummibåter med restene av sine hjem i poser og familier i sine armer, og trosset grov sjø, vel vitende om at deres sjanse for å overleve i seg selv bare var 50-50. Folk som har fått hjemmene sine bombet og sine kjære drept. Folk som har sett liv og død som ikke mange av oss har … ennå.

Les hele blogginnlegget til Nidhi Sudhan her.