Blog

Refleksjoner fra min tid på Lesvos

Etter å ha fulgt flyktningekrisen siden 2015 hadde Jemma Moody et sterkt ønske om å reise til Lesvos for å bidra som frivillig. Hun er utdannet sosialarbeider, har erfaring med å jobbe med flyktninger og migranter i ulike deler av verden blant annet med syriske barn i Istanbul. Helt siden 2015 hadde hun angret på at hun ikke reiste, men da hun endelig fant Dråpen i Havet høsten 2018, som i tillegg hadde et ekstra fokus på kvinner og barn, bestemte hun seg for å reise som frivillig. Nedenfor er hennes refleksjoner fra tiden som frivillig på Lesvos der hun blant annet bidro med undervisning og barneaktiviteter på Dråpen i Havet sitt Drop-Center i Moria.

Av: Jemma Moody, tidligere frivillig på Lesvos Foto: Giulia Biosa, Brandon McInnis and Jemma Moody

Om å bli en frivillig dråpe

Dråpen i Havet så ut til å fylle hull som manglet i det humanitære arbeidet, samarbeidet med andre organisasjoner og hvordan organisasjonen bidra til å dekke behovene som hele tiden oppstod på øya. Disse behovene endret seg nesten fra dag til dag. Jeg ble tiltrukket av denne tilnærmingen og spesielt av fokuset på kvinner og barn.

Kvinner og barn i fokus

Foto: Jemma Moody

Jeg er en sosialarbeider med bakgrunn fra å arbeide med flyktninger og migranter i ulike deler av verden. Min erfaring er at det er behov for programmer og støtte til arbeid som fokuserer på kvinner og barn, for flere barnevennlige områder og for å vektlegge betydningen av utdannelse for barn. Når jeg startet mitt arbeid med Dråpen i Havet så jeg at det var spesielt her de la mye av sitt fokus. Det finnes også tilbud der de tilbyr trygge steder for menn, men det var i tilbudene og aktivitetene for kvinner og barn som jeg tilbrakte mest av min tid, og der min erfaring og kompetanse kom best til nytte. I måneden som frivillig med organisasjonen var hovedrollen min å arbeide med utdanning og barneaktiviteter, et tilbud designet for å gi støtte til barn fra Moria flyktningleir med et basis utdanningsnivå, som en introduksjon til skole. Og for et fantastisk tilbud det er. Disse barna kom til Drop Center hver dag hvor de var trygge, varme og tørre og hvor de kunne lære, samhandle med andre barn og kanskje viktigst av alt å ha et sted der de kan få være bare barn.

 

Det virker kanskje ikke som et krisearbeid, men når det kommer til barn er det akkurat det dette er. Det er en mulighet for barn (som ikke ellers har et trygt område), til å utvikle og vokse. De vil ta disse minnene og alle sangene vi sang sammen med seg inn i fremtiden når de blir voksne. Og jeg er så takknemlig for å ha vært en del av akkurat det.

Mini Drops – et sted for kvinner og barn

Jeg var også involvert i Mini Drops, som er et tilbud for kvinner og barn. Barna kan leke mens kvinner strikker, lakker neglene, lager smykker eller får en varm drikke og prater med venner. Jeg likte virkelig kveldene på Mini Drops, det å leke med barna, bygge lego, male og finne frem barnet i meg igjen. Det jeg observerte i disse aktivitetene var hvor verdifullt et slikt sted er for disse kvinnene og barna. Aktivitetene var ofte fulle (bortsett fra når det virkelig regnet utenfor) som var et klart budskap om betydningen og magien av et sånt sted. Det viktigste og mest beundringsverdige Dråpen i Havet gjør er å integrere verdighet i kjernen av alle aktivitetene de tilbyr. Mini Drops er en av aktivitetene hvor kvinner og barn kan være trygge, blir respektert og kan være fri til å kunne være seg selv. Fra utsiden ser det ut som et enkelt tilbud, men påvirkningen er større enn man kan forestille seg. Dette er stedet hvor nye lokalsamfunn blir dannet, hvor mennesker kan knytte bånd og støtte hverandre over en kopp kaffe.

Behovet for skoletilbud, barnevennlige og trygge områder

Først og fremt, at barn er fantastiske og tilpasningsdyktige. Jeg tror mer og mer på at nøkkelen til en stor del av det humanitære arbeidet er nettopp barn. Når mennesker tenker på humanitært arbeid, er det en stor vektlegging på krisearbeid, sikkerhet og beredskapsarbeid. Det er fantastiske organisasjoner som gjør denne formen for arbeid og strever med å få grunnleggende behov dekket. Men det er en annen side av det humanitære arbeidet, og det er behovet for utdannelse, for barnevennlige områder og behovet for trygge steder der individers verdighet og menneskeverd vektlegges. Det er kanskje mindre heroisk, men jeg tror allikevel at det er like viktig. Dette er også noe jeg ble påminnet hver dag med Dråpen i Havet.

Refleksjoner hjemmefra

Foto: Brandon McInnis

Nå som jeg er hjemme igjen har jeg hatt tid til å reflektere rundt alle de små øyeblikkene jeg opplevde i løpet av måneden i Drop-Center på Lesvos, Moria: For eksempel da et fem år gammelt barn insisterte på å finger-male neglene mine knall rosa, og vi manglet neglelakkfjerner. Eller øyeblikket da barna på Drop-Center stemte i sangen “If You’re Happy and You Know it…” etter å ha hørt sangen bare en gang. Alle smilene, latteren og tårene. Det har ikke vært en enkel måned, men det var en av de mest givende måneder i mitt liv. Alle utfordringene blir nå ikke betydningsfulle fordi jeg står igjen med et overordnet budskap: For barna som jeg tilbrakte tiden med hele denne måneden, så er det helt klart at alle dråper er viktige: “And every drop fills my cup and when my cup is full, so is my heart”.

 

 

 

Vi har et stort behov for frivillige på alle våre destinasjoner. Er du over 25 år og kan bli i 10 dager eller mer? Registrer deg som frivillig og les mer om å være frivillig med Dråpen i Havet her

 

Post a comment