Siden 2015 har flere tusen nordmenn tilknyttet Dråpen i Havet, reist til Hellas for å bistå mennesker på flukt. Gjennom frivillig feltarbeid på Europas dørstokk har de blitt vitner til menneskelige lidelser og fortvilelse på nært hold. De har også blitt konfrontert med ekstrem global ulikhet og urettferdighet. Hverdagen som frivillig består av mange nære menneskemøter og samtaler med flyktninger som har sterke historier å fortelle.
Dråpen i Havet har hørt en rekke eksempler på at frivilliges opplevelser i felt har vært skjellsettende, i tillegg til å ha skapt økt forståelse og engasjement for flyktninger både lokalt og globalt. Frivillige har også fortalt at de har fått et nytt syn på verden, og at de som følge av frivillighetsoppholdet har revurdert og endret sine holdninger, prioriteringer og ambisjoner.
I 2019 besluttet Dråpen i Havet å skaffe seg en mer systematisk oversikt over hva som skjer når de frivillige feltarbeiderne vender hjem til hverdagen i Norge. Mer konkret, ønsket organisasjonen å kartlegge hvordan opplevelsene som frivillig feltarbeider i Hellas, har påvirket de frivilliges holdninger og adferd etter at de har returnert til hjemlandet sitt.
For å se nærmere på dette gjennomførte rapportforfatterne en undersøkelse for å finne ut hvordan opplevelsene som frivillig feltarbeider i Hellas har påvirket norske frivilliges holdninger, forståelse, engasjement og nettverk etter at de har returnert til Norge. Undersøkelsen har bestått av en nettbasert spørreunder-søkelse samt over femti dybdeintervjuer med frivillige feltarbeidere rundt om i landet.
Kort oppsummert viser undersøkelsen at mange frivillige har returnert til Norge med nye eller skjerpede holdninger og perspektiver, og et nytt eller forsterket humanitært og politisk engasjement. Undersøkelsen viser videre at mange av Dråpen i Havets frivillige inspirerer eller forsøker å påvirke både kjente og ukjente, blant annet ved hjelp av formidling og ved å delta i politiske diskusjoner både i det private og offentlige rom.
Deltagerne i undersøkelsen oppga at de har stiftet nye, og i noen tilfeller nære og vedvarende, relasjoner til andre frivillige og til flyktninger rundt om i verden. Flere beskrev et globalt nettverk av frivillige feltarbeidere og flyktninger som gir håp og støtte til mange.
Til tross for undersøkelsens begrensninger, mener vi at funnene er tydelige indikasjoner på at frivillig humanitært arbeid kan ha flere og mer langsiktige ringvirkninger enn det som gjerne er anerkjent.
Undersøkelsen indikerer blant annet at frivillig feltarbeid kan ha sterke og potensielt langvarige effekter på de frivilliges liv, tankesett og engasjement. Undersøkelsen indikerer også at disse personlige endringsprosessene kan ha direkte og indirekte effekt på andre mennesker i de frivilliges omgangskrets og i samfunnet for øvrig. Med bakgrunn i dette kan vi si at frivillige feltarbeidere som har reist til Hellas for å bistå mennesker på flukt, ikke bare er dråper i havet, men ringer i vannet. Ved å knytte nye relasjoner og nettverk på tvers av landegrenser, alder, kultur, religion og andre skillelinjer, spiller de frivillige viktige roller som brobyggere i en stadig mer polarisert og nasjonalistisk verden.
Rapporten består av fire deler og er disponert på følgende måte:Vi begynner med en kort innføring i Dråpen i Havets historie og arbeid. Deret-ter sier vi litt om hvem organisasjonens frivillige feltarbeidere er og hvilke krav som stilles til dem. Vi vil deretter forklare hva vi mener med ‘ringvirkninger’ og diskutere undersøkelsens metode og begrensninger. I del tre vil vi presentere undersøkelsens hovedfunn. Rapporten konkluderes med en kort oppsummering og diskusjon.
Heidi Mogstad og Jesper Haugan