Møt 17 årige B.K.D.

Følg med i Dråpen i Havets adventskalender der vi lar dere bli kjent med historier fra mennesker som befinner seg i flyktningleirene der vi jobber, og med mennesker vi har møtt i årene vi har jobbet i Hellas. Hver dag presenterer vi en ny historie og lar dere få et innblikk i hvem menneskene på flukt er.

Foto: Nickie Mariager-Lam

Møt B.K.D

Du kan lett forveksle B.K.D. for en vestlig turist på den greske øya Chios. Han snakker med perfekt amerikansk aksent, bruker alltid solbriller og caps og observeres stadig smilende mens han kjører sin sykkel rundt Souda Refugee Camp. Hver gang du møter ham har han en vits eller et kompliment på tuppen av tungen, og ingenting tyder umiddelbart at han har vært gjennom helvete i en alder av 17.

Arrestert av ISIS

For to år siden, for eksempel, da B.K.D. bare var 15 år gammel, var han sikker på at hodet hans skulle bli kappet av i et avhørsrom i Syria. Han ble arrestert på et ISIS grensestasjon og fire menn plasserte ham på en stol, omringet ham og begynte å stille spørsmål som:

«Vet du hvordan du skal be? Hvor mange ganger ber du per dag? Har du bedt denne morgenen? Er du PKK? Du må være PKK! » (Venstresiden av Kurdistans arbeiderparti).

B.K.D. er kurdisk og egentlig ikke religiøs. Han liker, og likte den gang, vestlige klær, frisyre og å forme øyenbrynene. Så da ISIS anholdt ham og etter å ha vært ute av stand til å finne de riktige svar på alle spørsmålene, var han sikker på at han skulle bli henrettet på stedet. «De beordret meg til å vente og sitte ved siden av en rød tank, at de ville være tilbake med de verktøyene de trengte for å gjøre av med meg. Jeg var i sjokk. Gråt, ristet, helt sikker på at mitt siste minutt var kommet», forklarer han med hodet ned mens han unngår øyekontakt.

Heldigvis tryglet moren og ba for hans frihet og fortalte ISIS kidnapperne at hennes sønn hadde lært leksen sin, at han bare var en gutt, og at han ville endre sine fakter og livsstil. Etter en stund, av uforklarlige grunner, lot de ham gå med en drapstrussel. «Dette er siste gang. Hvis vi får hendene i deg igjen, vil vi drepe deg», sa de.

B.K.D slapp fri, men han var ikke bare redd for å dø. ISIS kidnapper kurdiske mennesker, og de kan enten selge dem på markedet eller bruke dem i en fremtidig gissel utveksling. Så han visste at livet nå var i dyp fare, selv om dette er noe som denne unge kurdiske mannen har opplevd stadig vekk helt siden han fylte 10. Ikke uvanlig for noen som bor i kurdisk Kobane, en syrisk by nær Aleppo.

B.K.Ds historie og familiebakgrunn

Fra normalt liv til livet på flukt

Han kjente aldri sin far. Han døde da B.K.D. var bare syv måneder gammel og B.K.Ds mor ble tvunget til å jobbe lange dager i en butikk for å sørge for sine seks sønner og seks døtre. En av hans brødre døde som følge av en farlig feber og en annen ble, antagelig, drept da han var 16 år. Den da 11årige B,K,D ble forlatt igjen.

Før død og grusomhet ble normen, var denne tenåringens liv enkelt og vanlig, som han sier. «Jeg gikk på skolen, spilte fotball, lekte gjemsel, og hadde lange samtaler med en veldig god venn, som dessverre ble drept senere i et luftangrep». Han stopper et øyeblikk, tenker seg om et par sekunder, og fortsetter: «Jeg hadde et godt liv, et normalt liv. Vi er vanlige folk», insisterer han.

Inntil ting begynte å endre seg. Sakte, først – deretter brutalt raskt. Plutselig dukket mange væpnede mennesker opp i byen. Hvis det var en demonstrasjon på gang, viste de seg og skjøt mot folkemengden uten å nøle. De angrep bussene, det var bombeangrep og bombefeller i veiene og i byen. «Du lå og sov og luftangrepene vekket deg. Huset vårt ristet. Jeg var så redd for å dø hver eneste dag», husker han.

En dag, da en av hans brødre var i gaten og snakket med en venn, ble han truffet av noen splinter. Han blødde så fryktelig, og var bevisstløs. B.K.D. løp bort til ham og prøvde å få reddet ham vekk fra gaten. «Jeg ropte til alle rundt om hjelp. Jeg trodde han skulle dø. Jeg trengte å ta ham til sykehuset. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men heldigvis, han overlevde angrepet». B.K.D. var 12 år gammel på det tidspunktet. Så familien måtte flytte. Ikke bare som et resultat av frykt, men de ble bokstavelig talt tvunget til å forlate sine hjem da ISIS tok kontroll over byen.

Flyttingen til Libanon

Hele familien dro til Libanon og B.K.D måtte begynne å jobbe tolv timer i døgnet i en gardin butikk for å skaffe mat på bordet for familien. De bodde der i litt mer enn to år, inntil «det ikke lenger var noe bord å sette mat på», forklarer han. Husleien deres var svært dyr og selv ikke med alt sitt harde arbeid var de i stand til å overleve i Libanon. «De var også svært rasistiske. Polititjenestemenn ville peke en pistol mot deg og tvinge deg på knærne, bare for å be om ID mens de hånte og lo av deg», sier han.

Tilbake til huset i Syria

Så i september 2015 besluttet familien å reise tilbake til sitt syriske hjem og finne ut hva som var skjedd. Kobane var da helt i ISIS hender. Huset deres var okkupert av gruppen, og de måtte bo i en nabo sitt lager i en uke. Alt hadde endret seg, alle mistenkte alle, og ISIS ‘metoder skremte dem. «De er veldig voldelige. De hogger av hoder, brenner mennesker i hjel, skjærer av hender … Det var ekstremt farlig», minnes han. Det var på denne tiden at B.K.D. ble fanget av ISIS soldater og trodde livet var over.

Flukten til Irak

Etter dette besluttet familien å flykte på nattestid og startet en lang reise til det kurdiske territoriet i Irak. Selv om han allerede hadde opplevd ganske mye både vanskelige og farlige situasjoner, mener B.K.D. at dette var den aller verste delen av sitt korte liv. «I syv timer måtte vi gå opp og ned fjellet. Jeg bar fire bag´er, alle våre eiendeler. Vi kunne ikke stoppe for å hvile. Menneskesmugleren tvang oss til å fortsette for å unngå politifolk. Jeg har aldri vært så utslitt i hele mitt liv. Det var så tøft, så hardt, så kaldt, helt forferdelig «, forklarer han.

Hans mor var ikke i stand til å holde følge, og de fullførte reisen uten henne. «Da jeg endelig kom frem, ventet en gammel pick-up på oss, og jeg besvimte. Jeg sov og sov hele den syv timers kjøreturen før vi har nådd vårt mål», sier han. Lederen av familien kom to uker senere og sluttet seg til dem i Dahok.

Det virket på mange måter mye bedre enn Kobane, i det minste i begynnelsen. Men igjen, ISIS vant terreng og livet begynte igjen å bli vanskelig og farlig. B.K.D og hans familie måtte fortsette hele veien til Tyrkia.

«Det merkelige er at vi aldri trodde vi kunne komme til Europa. Vi hadde ikke nok penger til å betale smuglerne, vi ville bare finne et trygt sted å bo. Det er alt» minnes han. Men så en dag viste det seg at de hadde råd til sine billetter og satte kurs for Hellas, hvor de ankom den 8. september i år.

Så nå kan  B.K.D. dra nytte av alle de timene han brukte å se på amerikanske filmer, serier og dokumentarer tilbake i Libanon og praktisere aksenten i speilet. Han ønsker å være en rapper og å bruke musikk til å fortelle verden hva som skjer i landet sitt. Han har begynt å lese «Drep ikke en sangfugl», går til skolen hver dag, rapper og hjelper resten av flyktningene som ikke snakker engelsk, og alltid, alltid gjør han det med en smil.

*Historien ble skrevet i 2016, så B.K.D har nå blitt 19 år.