Varmt vann bør være normalen, ikke en sjelden luksus

For de fleste av oss som leser dette, er varmt vann en selvfølge – en lett tilgjengelig luksus vi forventer hver gang vi vasker hendene eller tar en dusj. Men for beboerne i Mavrovouni flyktningleir på Lesvos er varmt vann en sjelden luksus.

I henhold til Standard 8 i “European Asylum Support Office (EASO)” sin veiledning for mottaksforhold, bør beboere ha tilgang til tilstrekkelig, passende og fungerende sanitær infrastruktur. Dette inkluderer «en vask med varmt og kaldt vann» (8.1), «minst én fungerende dusj eller badekar med varmt og kaldt vann per 12 brukere, tilgjengelig i minst 8 timer per dag» (8.3), og at «minst én fungerende vask med varmt og kaldt vann per 10 brukere er tilgjengelig døgnet rundt» (8.4).

Til tross for dette er det fortsatt en kritisk mangel på varmt vann i leiren, noe som forverrer de dårlige leveforholdene. Mavrovouni flyktningleir ligger bare 7 km fra byen Mytilini og er tilkoblet kommunens vann- og elektrisitetsnett. I teorien skulle dette gi tilgang til varmt vann – men i praksis er det sjelden tilgjengelig, spesielt når leiren er full. I tillegg ligger leiren ved kysten, ubeskyttet mot vinden, noe som gjør at temperaturen ofte føles langt kaldere enn den faktisk er. Forrige uke sank temperaturen til 4°C, men med sterk vind føltes det som -2°C. Disse forholdene gjør varmt vann til en nødvendighet, ikke en luksus.

Helserisiko og sykdomsforebygging

For det første er smittsomme hudsykdommer, som skabb, svært vanlige under slike forhold. Trange boforhold og deling av tepper og klær øker risikoen for å spre forebyggbare hudsykdommer. Etter hvert som leiren vokser, blir skabbkampanjer og forebyggende tiltak avgjørende for å redusere smitte.

I september i fjor deltok vi, i samarbeid med Leger Uten Grenser (MSF), Euro-relief, Movement on the Ground og Boat Refugee Foundation, i en vellykket intervensjonskampanje mot skabb. Vi koordinerte den sanitære delen av kampanjen, hvor klær, sengetøy og tepper ble vasket medisinsk for å fjerne skabb. Samtidig sørget MSF for medisinering av de smittede, mens Euro-relief delte ut nye klær til beboere mens deres egne ble vasket. Denne tverrorganisatoriske innsatsen reduserte skabbtilfeller betydelig og gjorde det mulig å identifisere og behandle nærkontakter effektivt.

Varmt vann er essensielt for å kunne vaske etter medisinsk standard – temperaturer over 50 grader dreper skabbmidd og eggene deres. Hvis beboerne hadde tilgang til varmt vann i leiren, kunne de selv håndtert skabb og opprettholdt bedre hygiene, noe som ville redusert risikoen for reinfeksjon.

Fysisk og psykisk helse

Tilgang til varmt vann i leiren vil også kunne redusere forekomsten av luftveissykdommer, styrke fysisk og psykisk helse og fremme bedre hygienerutiner. Om vinteren kan temperaturene på Lesvos falle til under frysepunktet, noe som gjør mangelen på varmt vann enda mer kritisk. For øyeblikket må beboerne dusje i iskaldt vann og deretter gå tilbake til boligene sine i den bitende kulden. I overfylte boenheter, hvor dårlig ventilasjon og internasjonal spredning av bakterier er vanlig, er det ikke overraskende at luftveissykdommer florerer.

For sårbare grupper, spesielt barn og eldre, kan kalde dusjer svekke immunforsvaret og øke risikoen for sykdommer som influensa og lungebetennelse. Det er sterkt frarådet å bade spedbarn og små barn i kaldt vann, noe som betyr at foreldre ofte står overfor et umulig valg: utsette barna for sykdom eller la dem gå uten vask i flere dager.

Varmt vann – en grunnleggende menneskerett

Tilgang til varmt vann i leiren bør ikke være et privilegium – det er en grunnleggende menneskerett. Mennesker på flukt har gjennomgått traumatiske reiser, mistet hjemmene sine, og mange har opplevd tortur eller flyktet fra krig. Kalde dusjer forsterker stress og traumer, mens varme dusjer kan bidra til psykisk velvære og bedre mental helse. Ved å nekte beboerne varme dusjer, fratar vi dem en enkel form for komfort som gjør dem renere, mer avslappet og tryggere.

Veien videre

Situasjonen på Lesvos er ikke en uløselig krise. Til tross for vår innsats som leder av WASH-sektoren på Lesvos, har vi møtt treg respons fra relevante myndigheter mens vi prøver å sikre at tekniske krav blir oppfylt. Vi fortsetter å kjempe for tilstrekkelig tilgang til varmt vann som minimum oppfyller Standard 8 i EASOs retningslinjer for mottaksforhold.

Vi oppfordrer til prioritering av bedre infrastruktur, investering i solenergi og reserveoppvarming, samt en forpliktelse til å sette flyktningenes velferd først. Varmt vann bør være standard, ikke en mangelvare.