Vårt arbeid

Dråpen i Havet jobber for å bedre leveforholdene til mennesker på flukt. Dette gjør vi gjennom direkte og umiddelbar støtte i, og utenfor, flyktningleirene, og ved å spre informasjon om mennesker på flukt sin livssituasjon. Vi distribuerer mat, klær og hygieneartikler og organiserer aktiviteter med fokus på utdanning, mestring, integrering og fellesskap.

Hvor bidrar vi?

Dråpen i Havet bidrar på fastlandet og på øyene i Hellas. På fastlandet jobber vi i flyktningleirene Skaramagas i Athen og Nea Kavala i Nord-Hellas. På øyene er vi i og utenfor flyktningleirene Kara Tepe på Lesvos og Vathy på Samos. 

Hva bidrar vi med?

Gjennom fire programområder er vi med på å bedre leveforholdene for mennesker på flukt: 

  • Fellesskap- og kapasitetsbygging 
  • Uformell utdanning 
  • Integreringstiltak 
  • Humanitær bistand 

Våre programmer skal bidra til en verdifull hverdag og fremtid. Aktiviteter som idrett, kunst og håndverk og dedikerte møtesteder for kvinner, barn og ungdom er med på å bygge fellesskap, og å øke livskvaliteten i hverdagen. Vi fremmer læring og yrkesdeltakelse gjennom blant annet IT-kurs, språkundervisning og arbeidssøkerkurs. Våre team distribuerer mat, klær, bleier og andre nødvendige artikler – på en verdig måte.

Les mer om våre programområder her.

Arbeidet i felt gjennomføres av erfarne koordinatorer og frivillige feltarbeidere, som har vært gjennom våre opptaksrutiner og kurs. 

Hvem hjelper vi?

Dråpen i Havet støtter mennesker på flukt. Vi retter oss mot alle grupper, men har særlig fokus på de mest sårbare. Derfor arrangerer vi egne aktiviteter utelukkende for kvinner, mødre, barn, ungdom og enslige mindreårige.  

Hvorfor bidrar vi?

Hellas er et av de første landene asylsøkere på flukt til Europa møter. Helt siden Dråpen i Havet ble opprettet i 2015 har behovet for støtte vært enormt.  

Da grensene mot resten av Europa stengte i 2016 ble det umulig å reise videre for å søke asyl i et annet land. Ifølge avtalen som ble inngått skulle Europa ta sin del av ansvaret og overføre 66 400 asylsøkere fra Hellas til andre EU-land. Europa har ikke holdt sitt løfte. Kun 21 731 personer ble overført i perioden mars 2016 til januar 2018 til land som Tyskland, Frankrike, Nederland, Sverige, Finland og Portugal.  

Flere europeiske land, inkludert Norge, har sendt flyktninger tilbake til Hellas i henhold til Dublin-avtalen, et samarbeid mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som sier at en asylsøknad skal behandles av det første EU-landet asylsøkeren kommer til. I 2018, ble 18 personer overført tilbake til Hellas, hovedsakelig fra Tyskland, Belgia og Norge, men i løpet av første halvår 2019 mottok Hellas 4 742 forespørsler om retur fra 25 land.  

Høsten 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl, som skal erstatte Dublin-avtalen og etter planen virke fra høsten 2021. 

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) oppholder det seg over 120 000 mennesker på flukt i Hellas, og flere enn en million har passert landet siden 2015. I 2019 kom det over 70 000 nye mennesker på flukt til Hellas. Av disse er rundt 60 prosent kvinner og barn. I 2020 var antall ankomster på rundt 14 000. 

Å ta imot et så stort antall asylsøkere har vært utfordrende for det greske mottakssystemet, som blant annet betyr at ventetiden for å få behandlet søknad om asyl kan ta mange måneder, og i noen tilfeller flere år. I mellomtiden blir mennesker på flukt sittende fast i flyktningleirer, offisielle og uoffisielle, på fastlandet og på de greske øyene. Kapasiteten er sprengt og forholdene kritikkverdige.  

Det er behov for vår støtte. Vår tilstedeværelse er med på å gi mennesker på flukt en bedre hverdag. Samtidig er vi med på å synliggjøre forholdene som mange mennesker lever under, og legger press på ivaretakelsen av deres menneskerettigheter. Gjennom ulike aktiviteter bidrar vi til en form for normalitet og verdighet i en usikker hverdag.