De siste ukene har jeg vært i Athen hvor jeg jobber som frivillig for Dråpen i Havet. I dag våknet jeg opp med en vond og trist følelse i kroppen. Det er minusgrader, snø og vindfulle forhold i hele Hellas.
Mine tanker går til de utallige menneskene på flukt som verken har tak over hodet eller mulighet til å varme seg i disse kalde vinterdager. Menneskene på Lesvos og Samos, for å nevne noen, bor i tynnslitte og små telt på kalde underlag, som deles med mange, mange mennesker.
Du kjenner kanskje til følelsen når man har vært for lenge ute i vinterkulda med for lite klær. I går kjente jeg på det. Jeg mistet følelsene i beina og fingrene, og følte meg rett og slett elendig. Når jeg kom hjem fra jobb kunne jeg legge meg i en behagelig seng og hente inn varmen. Samtidig er den bitende kulden er en realitet for uendelig mange mennesker, en realitet som de ikke kan gjøre noe med.
Vi ser stadig vekk bilder og artikler fra flyktningeleirer verden over. Vi er nødt til å ta inn over oss at de fleste av disse menneskene heller vil være der, i umenneskelige forhold, enn å være i landet som en gang var deres hjem. Likevel snakker vi, som akkurat nå sitter inne i varme hus med en kopp kaffe i hånda, om at det beste Norge kan gjøre er å bidra med humanitær bistand der konflikten skjer. Det er en egoistisk og feig tankegang som gjør meg utrolig sint. Norge er et stort og ressurssterkt land med mulighet til å hjelpe mennesker på flukt. At regjeringen har guts nok til å si at vi kan ta imot 50 fra Lesvos (hvor blir det forresten av disse menneskene?), mens flere av kommunene roper at «vi kan ta 50 hver!», er skamfullt.
Da jeg reiste ned hit hadde jeg egentlig bestemt meg for å ikke dele masse om oppholdet mitt på sosiale medier, men følelsen jeg våknet med i dag må få komme ut. Hjertet mitt blør i dag. Jeg tenker på og føler med menneskene som fryser akkurat nå. Menneskene som kom til Europa med håp om en bedre fremtid, men som akkurat nå kjemper for å overleve tilværelsen i leiren de bor i. Verden er rett og slett urettferdig, og når Norge faktisk har mulighet til å gå i bresjen og hjelpe mennesker på flukt, så er dette et ansvar vi må ta på alvor. Tenk, kanskje det er vi i Norge som en dag trenger hjelp?
Innlegget ble først publisert på Facebook.